Legeerklæringer som ikke oppfyller kravene til objektivitet og nøytralitet, og urimelige honorarkrav, er i strid med etiske regler for leger og egnet til å svekke den allmenne tilliten til legene.
En psykiater med erfaring fra fylkestrygdekontorer, ba Rådet for legeetikk vurdere om mangelfull kvalitet og høye honorarkrav for spesialisterklæringer er i strid med etiske regler for leger. Det dreier seg om partserklæringer i trygdesaker, enten rekvirert av medlemmet/søker selv, av advokater eller forskjellige interesseforeninger.
Han påpekte at erklæringene ofte har stort volum, men at innholdet preges av generelle formuleringer og avsnitt som på forhånd er lagt inn i en mal på PC, mens det som er spesifikt for søker utgjør noen linjer. Sluttdiskusjon og konklusjon likner ofte på et partsinnlegg fra en advokat uten avveining av argumenter i forskjellige retninger.
Psykiateren mente videre at honorarkravene, som ikke sjelden er på rundt kr 20 000 eller mer, ikke på noen måte står i forhold til det arbeidet som er nedlagt. Slike beløp er det mangedobbelte av hva tilsvarende erklæringer honoreres med dersom de er utarbeidet for trygdeetaten. En av partene vil ende opp med å betale honoraret, og hvis klager vinner fram, vil det være trygdeetaten eller annen offentlig instans. Psykiateren har også tatt opp dette med Rikstrygdeverket som mener at dette er forhold som trygdeetaten ikke lett kan tre inn i og reagere mot.
Rådet for legeetikk vedtok å uttale:
Klager påpeker to forhold, kvalitet og honorarkrav for spesialisterklæringer. Rådet for legeetikk tar ikke stilling til medisinsk faglige vurderinger i legeerklæringer, men minner om at Etiske regler for leger Kapittel IV inneholder krav om at en legeerklæring skal «..bygge på nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier» (§ 3) og «.. gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og være objektiv og nøytral i sin form.» (§ 4).
Rådet har ikke kompetanse til å vurdere hva som er et passende honorar for en spesialisterklæring, men ser det som rimelig at en erklæring utarbeidet på bestilling fra en privat instans ikke honoreres vesentlig forskjellig fra tilsvarende erklæringer utarbeidet for trygdeetaten. Ofte vil slike erklæringer allikevel til slutt måtte betales av det offentlige, enten fordi søker har fri rettshjelp eller fordi søker vinner fram med sitt krav. Et urimelig honorarkrav vil være i strid med Etiske regler for leger Kapittel I, § 8: «En lege skal i sin virksomhet ta hensyn til pasientens økonomi og ikke beregne seg urimelige honorarer, og § 12: «En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi.»
Legeerklæringer som ikke oppfyller kravene til objektivitet og nøytralitet, og urimelige honorarkrav, er begge i strid med Etiske regler for leger og er egnet til å svekke den allmenne tillit til legene. Rådet for legeetikk henstiller til Legeforeningens sentralstyre om å ta nødvendige skritt for å belyse sakens fakta og sette i verk tiltak dersom det er kritikkverdige forhold.
