– Vi som er leger blir gjerne medisinske ledere, men da må ansvar og myndighet følge med stillingen.
Som kunnskapsbedrift må foretakene sikre gode vilkår for oppdatering og vedlikehold av medisinsk kunnskap, sier Siri Tau Ursin. Foto Tove Myrbakk
I dag er veldig mange leger i ledende stilling vingeklippet, og da kan en heller ikke forvente helhetstenkning. Det sa Siri Tau Ursin, nyvalgt leder i Overlegeforeningen, i sin innledning på nasjonal direktørsamling for RHF- og HF-direktører i Bodø.
Hvordan lede leger, var spørsmålet som ble stilt under den halvårige samlingen for direktører i de regionale og lokale helseforetakene. I løpet av tre innledninger og etterfølgende debatt kom en til at det viktige spørsmålet heller bør være hvordan man får flere leger til å bli en del av foretaksledelsen.
Divisjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet HF Bror A. Johnstad, mener mange leger velger å se sin funksjon løsrevet fra rammebetingelsene.
– Deres lojalitet er hos pasienten og på behandlingen, og det er vel og bra. Men den medisinske logikken kommer ofte i strid med den økonomiske. Vår oppgave blir å knytte disse nærmere sammen, og jeg vil her utfordre Legeforeningen til å bidra til at flere leger får en sterkere helhetsforståelse, sa han.
Demotiverende
Siri Tau Ursin var klar i sitt budskap til direktørene. – Hvis dere skal få inn flere leger som ledere må dere få vekk de negative fremtidsvyene om at alt blir verre neste år. Mye av det dere sier mangler troverdighet og virker lettvint og banaliserende. Resultatet er demotiverende, og gjør at ledelsesoppgaver i foretakene blir lite attraktive. De som har påtatt seg slike oppgaver opplever også at de ikke får det økonomiske og organisatoriske ansvaret som burde ligge til medisinsk ledelse, sa hun.
Ursin tror ledelsen og legene i helseforetakene lever i to økonomiske verdener, og derfor ikke diskuterer ut fra samme utgangspunkt. – DRG er og blir førende for prioriteringer og i kvalitetsdebatten. Det kan ikke vi være med på, sa hun og trakk også frem ledelsens ansvar for foretakene som kunnskapsbedrifter. Hun advarte mot å angripe overlegepermisjonen og innskrenke legers etterutdanning, slik Overlegeforeningen har sett tendenser til i det siste. – Vi jobber i en kunnskapsbedrift, og da må man sikre gode vilkår for oppdatering og vedlikehold av den medisinske kunnskap, sa hun.
Medisinstudiet i Trondheim har nylig fått ledelse inn som fast del av utdanningen. De har benyttet seg av ledere i Helse Midt-Norge, og det med godt resultat. Nå etterlyser de flere entusiastiske ledere som forelesere på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Flere arenaer
– Leger må fungere som ledere i mange sammenhenger og oftest går dette helt greit når det er ut fra faglige premisser. Avdelingsledelse er uproblematisk, mens det på direktørnivå ofte blir vanskeligere. Dette skyldes i høy grad et ekstremt budsjettfokus, sa professor Rigmor Austgulen.
Ett av forslagene som kom frem under samlingen var å finne flere arenaer hvor leger og ledelse møtes for å diskutere aktuelle problemstillinger og kanskje derigjennom skape mer felles forståelse av hvordan foretakene bør drives for best mulig å pasientene den hjelp de har behov for.
