Cunningham, F. Gary
Leveno, Kenneth J.
Bloom, Steven L.
Williams obstetrics
22. utg. 1 439 s, tab, ill. New York, NY: McGraw-Hill, 2005. Pris USD 145
ISBN 0 -07 -141315 -4
Da jeg for fire år siden anmeldte 21. utgave av denne amerikanske tungvekteren i Tidsskriftet, anbefalte jeg den som den beste håndbok i fødselshjelp vi har for tiden. Det kan sikkert argumenteres for andre håndbøker, men det som gjør denne så spesielt god, er dens anbefalinger basert på vitenskapelig fundert medisin, kombinert med at den demonstrerer både i holdning og gjennom praktisk veiledning at fødselshjelp også er et håndverk. Den tar den operative obstetrikk på alvor og viser at det er annet og mer enn keisersnitt. Hovedredaktøren er dessuten tydelig på at det er forskjell på statistisk og klinisk signifikans. Det er fremdeles rom for erfaringsbasert aktivitet.
I kapitlet om setefødsel argumenteres fremdeles – nå med bakgrunn i kritikken mot Hannah-studien – for assistert vaginal fødsel etter seleksjon. Forfatterne mener at anbefalingene til American College of Obstetricians and Gynecologists i for høy grad tar hensyn til den studien, og illustrasjonene viser håndgrep ved vaginal seteforløsning. Der de praktiske anvisningene ikke er så detaljerte som man kunne ønske seg, henvises det til annen lett tilgjengelig litteratur.
Noen nye redaktører er kommet til, og kapittelinndelingen er mer hensiktsmessig enn sist. Boken er også lettere å håndtere, fordi den er mer enn 200 sider tynnere. Teksten er mange steder strammet inn, og til dels nyorganisert. Mellomoverskriftene er gode og likeledes det 120 sider indekset, boken er lett å finne frem i, også når det haster. Illustrasjonene er på det høye kvalitetsnivået vi er vant til i mange amerikanske bøker, og særlig strektegningene er illustrative.
Den 22. utgaven, utkommet 102 år etter den første, lever opp til verkets status. Sammenliknet med den første utgaven som jeg brukte (15. utgave, 1976), vitner den om et fag i fantastisk utvikling.
Også i denne utgaven er det henvist til arbeider av norske forskere, Tunon & Eik-Nes, Bergsjø & Bakketeig, Nilsen, Albrechtsen & Rasmussen, Øian & Maltau. Egennavnene er stort sett borte fra teksten, her er ingen henvisning til Løvset. Men Kielland får også i denne utgaven flere sider. Hans tang er en av de tre som omhandles, og indikasjonsområdet er godt fremstilt. I tillegg henvises det til en enda fyldigere beskrivelse av tanganlegget i en annen bok (1).
Dette er en bok for spesialisten, utdanningskandidaten og ethvert avdelingsbibliotek.
