Etiske teorier og problemstillinger

Dette er 4. utgave av denne velkjente boken om medisinsk etikk. Den henvender seg til alle som arbeider innen helsevesenet.

Det er 11 kapitler, hvert med egne referanser samt en nyttig henvisning til noter. De fire første, som utgjør nesten en tredel av boken, gir en grundig innføring i sentrale problemstillinger som etiske grunnprinsipper (kapittel 1) og den mer spesielle biomedisinske etikk med vekt på autonomi, integritet og informert samtykke (kapittel 2), teori og praksis i medisinsk etikk (kapittel 3) samt problemstillingene vedrørende konsekvensetikk eller pliktetikk (kapittel 4). I alle disse kapitlene er imidlertid fremstillingen og eksemplene i stor grad relatert til (kjente) medisinske problemstillinger, noe som også gir dem en nytteverdi.

Resten er mer praktisk orientert – med omtale av bl.a. dødshjelp, selvmord og livskvalitet (kapittel 6), plikt til å tie, rett til å vite (kapittel 7), abortproblemet (kapittel 8) og genteknologi og personlig identitet (kapittel 9). I tillegg er det nyttige vedlegg med Helsinkideklarasjonen, etiske regler for leger samt yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere.

Som i tidligere utgaver er dette en meget grundig innføring i basale etiske teorier og problemstillinger. Omtalen av de mer praktiske problemstillingene, som for eksempel i de fire kapitlene som er nevnt over, er også relativt utfyllende, men alle lesere vil nok ikke alltid være enige i forfatterens vinklinger i diskusjonen eller i konklusjonene. Dersom dette fører til større engasjement og mer diskusjon av de etiske problemstillingene helsearbeidere stadig møter, er dette bare nyttig. Enkelte mindre faktafeil, hovedsakelig knyttet til perinatalmedisinen, er uten betydning for den alminnelige leser.

Forfatteren nevner selv at den medisinske og teknologiske utvikling går så fort at begrepet «i vår tid» svært ofte blir fortid før man vet ordet av det. På den bakgrunn kunne man ønsket seg en noe grundigere diskusjon av de relevante og praktiske problemstillingene som siste års medieoppslag om Kristina-saken (dødshjelp), Mehmet-saken (genteknologi), kanskje også Sudbø-saken (forskningsetikk) og problematikken omkring «varsleren» (forskningsetikk, kollegial etikk) har medført og fortsatt holder liv i. Boken kom imidlertid ut før disse konkrete problemstillingene var kjent. Dette viser jo også at professor Tranøy ganske sikkert snart kan starte arbeidet med 5. utgave.

Boken bør leses av alle helsearbeidere og være tilgjengelig ved alle sykehusavdelinger. Den vil også være nyttig lesning for planleggere og beslutningstakere på et mer overordnet plan – politikere, sykehusdirektører, helsesjefer og helseøkonomer samt journalister.