Flernivåstatistikk

Denne boken er kommet i stand fordi man ved Cambridge University Press vet det er stor etterspørsel etter lærebøker i biostatistikk for brukere uten grunnutdanning på området – for eksempel leger som skal lære seg å forske. Problemet med slike lærebøker er at de forfattes av biostatistikere og blir fulle av statistisk teori og formler – det blir for lite kokebok og for lite anvendbart. Derfor har forlaget gitt oppgaven til Jos Twisk, som gjør det til et poeng at han er epidemiolog, men ikke statistiker. Av utdanning er han fysioterapeut, og han har rykte for å være et naturtalent som underviser, særlig i vanskelige emner.

Filosofien bak boken er: Vi vet at flernivåstatistikk stort sett fungerer, selv om det finnes viktige unntak. Og unntakene er ikke flere enn at vi lærer oss dem. Fortell oss heller hvordan vi skal gjøre dette i praksis. Her blir altså statistikernes tendenser til monopol systematisk utfordret. Statistiske analyseredskaper er for viktige til å hindre bred anvendelse i medisin og helseforskning. Antakelig ville derfor boken falt igjennom hvis den var blitt anmeldt i et statistikermiljø. Det er ikke bare leger som misliker at ens eget fag gjøres til redskap av andre profesjoner.

Innholdet er for omfattende til at alt kan nevnes inngående her. Men boken vil typisk oppleves som et funn for den ferske legeforskeren som har hatt time hos biotatistikeren og fått høre at det er avhengighet i dataene og at man ikke kan bruke vanlige statistiske metoder på slikt. Kanskje har legeforskeren gjort en randomisert klinisk studie og blandet sammen kliniske avdelinger som er svært forskjellige. Eller kanskje har han eller hun sett på utvikling av faktorer over tid hos individer uten å tenke på at verdiene hos hvert individ likner mer på hverandre enn verdiene hos forskjellige individer. Vekstkurver hos barn er et typisk eksempel.

Boken bærer preg av å være førsteutgave. Her er det rom for å fylle ut hull. Undertegnede synes filosofien fungerer rimelig bra. Men fordi flernivåstatistikk har så bred anvendelse og er for viktig til å overlates (helt) til biostatistikerne, savner jeg en omfattende presentasjon av eksempler på anvendelse og det vitenskapsteoretiske grunnlaget bak. Derfor vil boken antakelig bli enda bedre i neste utgave – og gjerne dobbelt så tykk.