Sykehusledelse på engelsk

Forfatteren har arbeidet i National Health Service (NHS) i England som Chief executive, og er nå professor i Leadership and Organisation Development ved universitetet i Glamoran og Director of the Business School´s Leadership Research Unit.

Bokener inndelt i ti kapitler og det er brukt tabeller og illustrasjoner. Hvert kapittel etterfølges av hovedpunktene oppsummert i egen ramme og referanser. Kapitlene omhandler ledelse, organisasjonsutvikling, hvordan du kan bli en endringsagent og en som spiller på team, lærende organisasjoner, «human relationship management» (HR) og om hvordan du skal bli en mer effektiv person i sju trinn. Kapitlene kan leses hver for seg.

Målgruppen er ikke adressert i forordet, men etter min vurdering er den ledere i helsevesenet. Forfatteren ønsker å utfordre leseren ved å presentere menneskene og organisasjonene i et nytt perspektiv. Hans mål er å få folk til å bli mer effektive som ledere ved å lære dem hva som er riktig og hva som er feil, slik at helsevesenet også bli mer effektivt. Han advarer også mot handlingsiver, og oppfordrer til refleksjon og analyse og det å lære av egen erfaring og av andres.

Forfatteren har over 30 års erfaring fra ledelse i sykehus på flere nivåer. Han holder en god balanse mellom teori og praksis, og han har et pragmatisk virkelighetssyn. Han har en ironisk distanse til stoffet som gjør at man kjenner seg igjen. Boken preges av en muntlig stil, og den er krydret med anekdoter og kasuistikker. Man tviler ikke på ektheten av erfaringene hans. Han refererer til mange forfattere underveis. Av og til skulle man ønske seg en utdypning av hans stikkordspregede oppsummering av andres teorier, mens han andre ganger blir litt omfattende. Det er sikkert forskjeller mellom sykehusvesenet i England og Norge, men de er ikke så store at boken ikke oppleves som relevant. Den gir en bred gjennomgang av mange av teoriene på feltet, samtidig som den også forutsetter at leseren har en del egenerfaring for å kunne reflektere over egen praksis, for eksempel hvorfor prosjektledelse ofte ikke lykkes eller hvorfor endring er så vanskelig. Prosser bringer for så vidt intet banebrytende nytt, men det finnes få bøker om ledelse skrevet at personer med erfaring fra helsevesenet. Sånn sett er boken interessant i seg selv, og den bekrefter i hvert fall en god del av mine egne erfaringer.