Utfordrende om kvinner og islam

Ayaan Hirsi Ali er fra Somalia og fikk asyl i Nederland i 1992. Ali har gjort seg bemerket med sin svært skarpe kritikk av islam og har møtt betydelig motstand, både fra dogmatiske og reformvennlige muslimer og fra venstresiden i nederlandsk politikk. Hun ble truet på livet etter filmen Submission 1, som hun laget sammen med Theo van Gogh, og må ha livvakt. Hun kjemper for muslimske kvinners rettigheter, mot islam i seg selv, og mot det hun mener er en unnvikende innvandringspolitikk.

Nylig er hun igjen blitt gjenstand for debatt, da det viste seg at hun i sin tid fikk asyl på sviktende grunnlag. Hun måtte gå fra plassen sin i parlamentet, og er nå på vei til USA og den konservative «tenketanken» American Enterprise Institute (AEI).

Man skal ha tungen rett i munnen når man anmelder denne boken, for det er lett å bli forstyrret av egne meninger – og fordommer – om et betent tema. Dette er likevel et forsøk på å anmelde teksten, ikke personen eller politikken.

Krev din rett! består av 15 artikler, dels ført i pennen av Ali, dels i form av intervjuer med henne i tidsskrifter/aviser. Noen av artiklene er svært personlige. Andre er mer analytiske, der hun ser på islam i historisk og politisk perspektiv.

Det er mange sterke meldinger her. «Kvinner (i muslimsk kultur) er redusert til jomfruhinnen»; «Muslimer mangler evne til å opprette demokratiske institusjoner»; «Siden 1700-tallet har det vært liten fremgang å spore i den muslimske verden». Ali mener muslimske land preges av kunnskapsløshet, tilbakegang og manglende evne til å reflektere over seg selv, og at muslimer i Vesten heller ikke evner å omstille seg. Hun er ikke villig til å skille mellom religion og kultur – tvert imot hevder hun at islam i seg selv er årsaken til manglende politisk og intellektuell utvikling i muslimske land og til kvinneundertrykking. Også «moderate» muslimer er i bunn og grunn bundet av det muslimske tankesett, ifølge Ali.

Flere av tekstene handler om Alis egen historie, hennes oppvekst i Somalia, hennes møte med europeisk kultur og hennes «oppvåkning» da hun så at religionen hennes ble brukt som maktmiddel overfor kvinner. Hun bruker til dels sine personlige erfaringer til å trekke allmenngyldige slutninger om islam – dette skjemmer teksten noe.

I tillegg til sin kritikk av muslimsk kultur har Ali en tendens til å skjønnmale vestlig/europeisk kultur. Hun sier bl.a. at det vestlige samfunnet i liten grad er preget av religion, at sex utenfor ekteskapet og homofili ses på som normalt, at kvinner har full frihet og full tilgang til prevensjon. Dette er sikkert sant i Nederland, men i katolske land, eller innen norsk bedehuskultur, er bildet et ganske annet.

At islam brukes som alibi for å undertrykke kvinner, er sant nok. Men man trenger ingen Allah til det. I Europa har vi klart det i århundrer, bl.a med henvisning til hjemlige guder.

De analytiske tekstene, og de som handler om konkrete forhold som omskjæring og familievold, står for denne anmelder som mer etterrettelige. Ett av Alis viktigste mål er å kjempe for kvinners rettigheter og synliggjøre hvordan islam brukes til å begrense kvinners rettigheter og muligheter. Hun har krystallklare meninger om omskjæring – det er et alvorlig lovbrudd og et grovt overgrep og bør straffes. Det er vanskelig å være uenig i det standpunktet.

Ayaan Hirsi Alis stemme er verd å lytte til, bl.a. fordi hun representerer en vanligvis taus gruppe: Afrikanske muslimske kvinner. Men denne boken er neppe tilstrekkelig til å forstå islams rolle i muslimske land eller muslimske immigranter til vestlige land. Til det er den for ensidig. Men den er viktig for den som vil sette seg inn i alle sider av debatten om islam … og som tåler å bli provosert.