De av oss som så Dagsrevyen 2.8. 2006, ble der opplyst om at «norske leger er i harnisk … nektes innsyn i viktig dokumentasjon. Leger vet ikke hvordan den medisinen de skriver ut til pasienter med benskjørhet virker. Myndighetene tvinger legene til å skrive ut den billigste medisinen, men helsemyndighetene nekter dem å se dokumentasjon av virkningen.» Videre ble det sagt at pasienter med osteoporose inntil nylig fikk veldokumentert originalpreparat til behandling av sin beinskjørhet. En pasient ble intervjuet og uttrykte bekymring over effekten til det «udokumenterte kopipreparatet hun nå påtvinges» på apoteket. Likeså fremsto en representant for Osteoporoseforeningen med samme tvil om den generiske kopiens virkning og trygghet.
Forutsetningen for at to legemidler skal regnes som generiske alternativer, er at de er farmakologisk, biologisk og terapeutisk ekvivalente. Det betyr at inntak av samme mengde skal føre til like plasmaverdier, like nivåer på virkestedet og dermed lik effekt. Det er internasjonal aksept for at biotilgjengelighetsstudier i tråd med dette regnes som fullgod dokumentasjon av generika. Slike studier foreligger for det legemidlet det her er snakk om.
Det er uforståelig for meg at en nestor innen osteoporosebehandling i Norge, Jan Falch, står frem i et slikt innslag på Dagsrevyen, og er med på å øke kollegers og pasienters skepsis til generiske kopipreparater. Mener Falch at virkningen av to identiske molekyler natriumalendronat (trihydrat) er avhengig av hvem som produserer dem? Er det større grunn til å stole på pakningsvedlegget til originalpreparatet enn det til kopipreparatet når begge er godkjent av Statens Legemiddelverk og tilsvarende fagmiljøer i en rekke andre europeiske land? Denne type TV-innslag fremmer en ubegrunnet skepsis blant både leger, pasienter og befolkningen generelt og tjener kun originalpreparatets produsent, som «tilfeldigvis» også fikk meget god eksponering i innslaget.
Utgiftene til medisiner på blåresept stiger stadig. Det er derfor god økonomisk politikk at myndighetene sørger for at vi får mest mulig igjen for våre skattekroner og at innsparte midler kan brukes til annen påtrengende helsehjelp. En vis mann har sagt at man skal ha god moral hvis man vil selge gummistrikk som metervare.
