Jon Hustad har valgt å kommentere mitt innlegg, som omhandlet hans bok Varsleren. Han kaller det polemisk. Faktisk strevde jeg med nettopp å unngå polemikk. Jeg vil anmode lesere om å stille sin egen diagnose.
Til selve innholdet: Selvsagt har jeg lest sakkyndiges rapporter, men det er fylkeslegen som trekker konklusjonene. Fylkeslegens rapport kom 30.6. 1999. Den var mer gjennomarbeidet enn noen tilsynssak jeg har vært borti. Fylkeslegen hadde selvsagt også vurdert den svenske sakkyndiges uttalelser. Fylkeslegen henla saken 21.9. 1999. Det er faktisk slik at det er fylkeslegen som har tilsynsfunksjon i Norge og derfor den som er oppdragsgiver for sakkyndige.
Selvfølgelig skal vi lære av våre feil. Jeg har lært mangt og meget om både godt og vondt gjennom denne saken. Spørsmålet er om det var noe igjen å lære nå – 15 år etter.
Konflikten mellom Bratlid og Saugstad betviles av Hustad. Dette er overraskende. Noe kan vi lese i Tidsskriftet, dokumentert av Charlotte Haug i en lederartikkel (1), men det beste var om han ville ta seg bryet med å kontakte noen som var i miljøet den gang. Jeg vet at han da vil svare at han faktisk forsøkte dette – uten at andre enn Saugstad ville stille opp. Jeg vil anmode ham om å forsøke igjen. Det vil være enklere nå. Kildekritikk er viktig.
Å være megler er viktig og vanskelig – man blir fort uvenner med begge parter. I denne konflikten var det mange meglingsforsøk. At meglingen ikke førte frem, er en sørgelig realitet.
