Helserelatert bruk av Internett i den norske befolkningen

Kjennetegn ved helsebrukeren på Internett

Den eneste indikatoren på helse som hang sammen med helsebruk av Internett i vår undersøkelse, var besøk hos lege siste år. Det var noe flere som anga å ha brukt Internett i etterkant av en legetime enn før en legetime.

I samsvar med amerikanske undersøkelser fant vi at kvinner og unge mennesker i jobber som krever lang utdanning, brukte Internett mest i helsesammenheng (2, 12). At kvinner søker mer etter helseinformasjon enn menn, kan ha sammenheng med at menn kun søker etter helseinformasjon når de har et spesifikt helseproblem, mens kvinner i tillegg til slike søk også søker etter generell helseinformasjon (13). Andre har funnet at forskjellene mellom de som finner helseinformasjon på nettet, og de som finner den andre steder, samsvarer med det såkalte «digital divide», den kulturelle og økonomiske kløften som skiller vante nettbrukere fra andre (14). Det var en svakhet at vi ikke hadde informasjon om respondentenes økonomiske situasjon, men sammenhengen mellom ikke-manuelt yrke og bruk av Internett til helseformål kan indikere at økonomiske forhold har betydning. For å unngå å forsterke eller skape nye klasseskiller i Helse-Norge er det viktig å holde fast ved idealet om lik tilgang til helsetjenester når helse på Internett tilbys.

Viktighet

Mer enn en tredel av utvalget så på Internett som en viktig kanal for helseinformasjon. I 2002 var det 33 % som mente det samme. Undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare, men vi det ser ut til at veksten i bruk av Internett ikke gjenspeiles i en tilsvarende økt vurdering av nettets betydning som kilde til helseinformasjon. Bruk av helsetilbud på Internett ser ikke ut til å påvirke den posisjonen legen og andre helsearbeidere har i befolkningen. Ansikt-til-ansikt-kontakt med egen lege ble fremdeles vurdert som den viktigste kilden til helseinformasjon. Også familie og venner og massemedier ble vurdert som viktig av en større andel enn den som vurderte Internett som viktig.

Det ser altså ut til at Internett kommer i tillegg til, ikke istedenfor, andre kilder til helseinformasjon i Norge. I denne forbindelse er det interessant at pårørende til langtidssyke og uføre var en gruppe som vurderte nettet som en viktig kanal for helseinformasjon, til tross for at de ikke bruker Internett mer i helsesammenheng enn andre. Pårørende har ikke samme tilgang til ansikt-til-ansikt-møter med helsepersonell som de som lider av langvarig sykdom eller uførhet selv. Kanskje var dette grunnen til at de la større vekt på Internett. En annen forklaring kan være at de som er langvarig syke eller uføre, opplever det krevende å bruke Internett selv.

Samtidig viste vår undersøkelse at de som er ofte hos lege vurderte Internett som viktig. Dette trenger imidlertid ikke ha kun med mediet å gjøre. Sannsynligvis vil de som ofte har behov for lege, gjennomgående vurdere alle kanaler for helseinformasjon som viktige.

Andelen som har kontaktet behandlere de kjenner personlig over nett, er fremdeles lav. Dette kan forklares med personvernlovgivningen i Norge som krever sikker e-post når leger og pasienter skal kommunisere med hverandre (15). De viktigste faktorene ved valg av lege var tilgjengelighet og anbefalinger fra andre. Likevel er det verdt å merke seg at vel en tredel av befolkningen vurderte tilbud om e-helsetjenester som viktig eller svært viktig.

Typer av bruk

Norske helsebrukere på Internett bruker kanalen mest til å lese om helse eller sykdom. Deretter følger bruk i forbindelse med legebesøk, enten for å avgjøre hvorvidt et legebesøk er nødvendig eller i for- og etterkant av en time. Vi tolker dette funnet som en støtte til vår konklusjon om at Internett kommer i tillegg til andre informasjonskilder. At mange ser ut til å bruke Internett i forbindelse med livsstilsendringer, bør følges opp i fremtidig forskning. Personen som vurderer å endre livsstil, og den alvorlig syke pasienten oppfører seg forskjellig og må kanskje møtes på ulik måte også på Internett.

Videre fremover

Det er viktig å se Internett og andre e-helsetilbud i en større sammenheng. Internett gir bedre tilgang til mer informasjon og til kontakt med helseekspertise over hele verden. Dette kan føre til økt bruk av, og press på, medisinsk ekspertise for å løse ufarlige og banale helseproblemer. Det er blitt foreslått at den «innbilt syke» nå kan komme til å bli ledsaget av den «innbilt opplyste» pasient, en som trenger profesjonell hjelp til å fortolke og forstå informasjon lastet ned fra Internett (16). Et spørsmål for fremtidige undersøkelser kan være hvorvidt folks forhold til Internett og andre massemedier er preget av stort konsum, men varierende tillit.

Ny teknologi blir som regel tatt i bruk gradvis. Gjennom flere stadier tilpasses teknologien av, og til, brukerne. Dette gjelder også i helsevesenet (17). Bruken av e-helseteknologi er i en relativt tidlig fase. I årene som kommer vil det være viktig å følge med på hvilke prosesser som gjør seg gjeldende i forbindelse med bruk av Internett i helsesammenheng. Vi bør følge med både på demografiske ulikheter og forskjeller i bruk blant ulike pasientgrupper. Målet bør være å utvikle helsesektorens kommunikasjonskanaler basert på de grunnleggende prinsipper om lik tilgang til helsetjenester.