Hulting, Johan
Matell-Reichards Akutmedicin
432 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2005. Pris SEK 358
ISBN 91-44-03909-3
Dette er den 8. og en totalt omarbeidet utgave av Matell-Reichards velkjente Akutmedicin som kom ut første gang i 1971. Boken omhandler kun den indremedisinske delen av akuttmedisinen og har nå fire forfattere som alle er indremedisinere med akademisk bakgrunn – hvorav tre er kardiologer. Den har en moderne og tiltalende disposisjon idet den starter med en slags generell del med tre kapitler som omtaler «Akutrummet» og vår initiale håndtering av pasienten der. Dette er viktig fordi mine anestesikolleger mener at det er særlig her vi indremedisinere har mye å lære… Deretter følger et kapittel om symptombasert differensialdiagnostikk og et kapittel om inngrep og prosedyrer. Disse er alle velskrevne og følger stort sett de retningslinjer vi kjenner her i landet. Det eneste som halter litt, er disposisjonen under inngrep og prosedyrer som er ordnet alfabetisk og som ikke virker helt logisk på denne anmelderen.
Den spesielle delen omfatter 11 kapitler som stort sett er disponert etter de indremedisinske subspesialiteter. Tromboseproblematikk og karsykdommer er slått sammen med kardiologi i sirkulasjonskapitlet. Det er et eget kapittel om forgiftninger og «omgivningsmedisin» som omfatter drukningsulykker, elektrisitetsrelaterte ulykker og hypo-/hypertermier. Nevrologi og revmatologi er også tatt med, men det skurrer litt hos meg at bursitter og tendinitter er gitt plass i en bok med denne intensjonen. Omtalen blir i beste fall overfladisk. For meg ville det vært mer logisk å konsentrere seg om de revmatologiske sykdommer som fører pasienter til intensivavdelingen, for eksempel vaskulitter og systemisk lupus erythematosus.
De enkelte kapitler er inndelt hensiktsmessig med en innledning etterfulgt av klinisk undersøkelse, behandling og eventuelt prognose. Litt uvant er det kanskje at man i forgiftningskapittelet har valgt omtalen av mekanismene til slutt. I min pedagogiske verden hører det hjemme først. Det viktigste med enhver bok er imidlertid innholdet, og i den forbindelse synes jeg forfatterne har løst oppgaven meget godt. Man forstår av behandlingsavsnittene at det er kolleger som er vant til å håndtere dårlige pasienter, som fører pennen.
Alt i alt er dette en god bok som kan anbefales både til studenter og kolleger som vil ha en grei innføring/oppdatering i den indremedisinske akuttmedisinen. Fordi ulike sykehus ofte utarbeider lokale behandlingsprosedyrer/metodebøker, egner nok boken seg mindre til direkte bruk ved sykesengen. Dette fremhever også forfatterne flere steder, for eksempel under behandlingen av akutt hjerneslag. Akuttbehandlingen er jo her nærmest revolusjonert med både øyeblikkelig trombolytisk behandling og trykkavlastende hemikraniektomi i utvalgte tilfeller.
