Old Drupal 7 Site

Livsnødvendig lektyre?

Elin Olaug Rosvold Om forfatteren
Artikkel

Kersley, Susan E.

Prescription for change

For doctors who want a life. 2. utg. 160 s. Oxon: Radcliffe, 2006. Pris GBP 22

ISBN 1-85775-761-0

Jeg åpnet denne boken med en stor porsjon skepsis. Selvhjelpsbøker er en sjanger der det gis råd som kan sprike i alle retninger. Som leger er vi kanskje ekstra skeptiske til dem som har funnet tilsynelatende enkle løsninger på livets vanskelige problemer. I tillegg er vi som hjelpere sjelden flinke til å innrømme at vi selv trenger hjelp. Å skrive selvhjelpsbok for leger er dermed et vågalt prosjekt.

Innledningsvis kan fordommene synes å bli bekreftet: Er dette bare reklame for at alle nå skal ha sin egen coach – et yrke som er i betydelig vekst også i Norge? Men forfatteren krever å bli tatt på alvor. Riktignok livnærer Susan E. Kersley seg som coach, men hun har 30 års erfaring som praktiserende lege og har spesialisert seg på å veilede leger. Sine erfaringer har hun blant annet formidlet i flere artikler i BMJ Careers. Prescription for change kom første gang ut i 2003. Annen utgave er et resultat av at det i de senere år er blitt enda mer oppmerksomhet omkring legers behov for å takle stress og egne livsproblemer.

I forordet sier Kersley at mye av innholdet kan oppfattes som sunn fornuft, men dette kan nettopp være den glemte ingrediensen i livet til mange travle leger. Boken er i alle fall lettlest og problemstillingene lett gjenkjennelige for målgruppen. Kapitlene er delt i fire hovedavsnitt med hovedvekt på det å gå gjennom en endringsprosess – ville det, våge det og faktisk gjennomføre det. Avsnittene er krydret med korte visdomsord og kasuistikker. Siste avsnitt viser eksempler på endringsprosesser hos leger.

Hva er det så Kersley foreskriver for den travle lege? Først og fremst at man må våge å stille seg de enkle spørsmål: Hva har jeg lyst til å gjøre? Hva hindrer meg i å gjøre det? Hvordan kan jeg overvinne hindringen? Deretter at man må ta ett steg om gangen – gjerne etter hennes sjutrinnsmodell. Motivasjon og belønning er viktig, og her er det enkelte morsomme knep: Lag en liste over de 50 – 100 (!) sakene som irriterer eller stresser deg mest, start med å løse de enkleste og opplev tilfredsstillelsen ved at listen etter hvert blir kortere. Et annet råd er å omformulere oppgavene fra hva jeg bør gjøre til hva jeg ønsker å gjøre.

Banale råd, ja vel, men man griper seg stadig i å tenke at «dette kjenner jeg meg igjen i», eller «dette er kanskje en god idé også for meg?». Man kan lett bli irritert over de enkle løsningene som foreslås, men nettopp det at de er enkle, gjør det lettere å tenke forandring. Dette kan dermed være en irriterende bra bok for leger som ønsker et mer levelig legeliv. Den gir nok ikke løsningen, men kan være et lite skritt på veien.

Anbefalte artikler