Oversiktlig og velskrevet om skipsmedisin

Norske sjøfolk har i mange år hatt god nytte av dr. Jørgen Brochmanns Førstehjelp om bord. Men tidene har forandret seg, både til havs og i medisinen. Denne boken er derfor en velkommen videreføring av hans arbeid og en nødvendig oppdatering innen skipsmedisin.

Målgruppen er sjøoffiserer og studenter ved maritime høyskoler, samt leger som arbeider med skipsmedisin. Det gis en utførlig beskrivelse av forebygging, behandling og oppfølging av medisinske tilstander til sjøs.

Fremstillingen er symptombasert, og disposisjonen er bygd opp etter kroppens organsystemer. Dette er en form man kjenner fra f.eks. Legevaktshåndboken, og vi synes dette fungerer meget godt også i Medisin om bord.

På Sjøforsvarets fartøyer er det oftest en eller flere offiserer som har medisinsk opplæring tilsvarende det man kjenner fra sivil sjøfart. I tillegg vil en av disse ha et spesielt ansvar for sanitet om bord ved nødhjelp og havari. De senere år har man på de fleste fartøyer også hatt en fast sanitetsassistent. Dette er en vernepliktig, som har et sju ukers sanitetskurs som del av grunnutdanning/rekruttskole. Enkelte fartøyer har også skipslege, mer eller mindre fast.

Hos oss har vi alle disse tre siste. Medisin om bord er brukt aktivt i ett år og er blitt vurdert av alle tre. Boken oppfattes som innholdsrik, oversiktlig og med svært gode og informative illustrasjoner. Forfatternes tilknytning til Radio Medico er godt synlig i presentasjonen. Vurdering av skader og sykdommer, og behandling av disse knyttes sterkt opp mot en eventuell samtale med Radio Medico. Og dette synes vi er en klar fordel for sjøoffiseren, som skal gjøre denne behandlingen alene, kun med telefonstøtte av fagpersonell.

Vi har brukt boken aktivt, både ved akutte situasjoner og i undervisningsøyemed. Vi har ønsket å teste nytteverdien både som oppslagsverk for skipslegen, sanitetsassistenten og sanitetsbefalet. Konklusjonen er at med sin oversiktlige og lettfattelige form, fungerer den meget godt som oppslagsverk både i rolige stunder og ved akutte sykdomstilstander. Tabeller og oversikter har til en viss grad, og med hell, vært brukt til undervisning av øvrig skipspersonell. For kapitlene om skader og sykdommer (kap. 3 og 4), hadde vi ønsket tabeller med sammenhenger mellom symptomer og de ulike skader/sykdommer. Uten dette, oppfattes disse to kapitlene som noe uoversiktlige av ikke-medisinerne om bord.

Medisin om bord er velskrevet og informativ, både for leger og legfolk. Boken er blitt en velbrukt og nyttig del av saniteten hos oss. Den bør finnes på alle norske skip, både på Sjøforsvarets fartøyer og i handels- og fiskeflåten.