Skivenes, Marit
Trygstad, Sissel C.
Varslere
Om arbeidstakere som sier ifra! 193 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006. Pris NOK 298
ISBN 82-05-35330-1
Forfatterne, begge med tilknytning til Forskningsstiftelsen Fafo (Skivenes arbeider ved Universitetet i Bergen), har intervjuet 15 personer fra kommunal- og sosialsektoren som har negative erfaringer etter å ha vært i rollen som varslere. De har også gjennomført en større spørreundersøkelse om varsling blant ansatte fra de samme sektorene.
Stoffet presenteres i ti kapitler, og de fleste avsluttes med en oppsummering. Det er benyttet bred marg, og den grafiske utformingen av tekst og tallmateriale gjør boken lettlest.
En ganske stor del av fremstillingen går med til å referere og drøfte forfatternes egne funn, men også relevant litteratur trekkes inn i analysene. Boken virker oppdatert, og den referer både til aktuelle saker og samfunnsdebatt, eksempelvis om utforming av arbeidsmiljøloven. Forforfatterne benytter kasuistikker og problemstillinger presentert som vignetter. Disse virker relevante, og illustrerer viktige poenger, foruten at de liver opp teksten.
Forfatterne finner at hver tredje arbeidstaker i spørreundersøkelsen er en varsler, ut fra den definisjon av varsling som de argumenterer relativt grundig for. De finner også at et flertall av varslerne har fått positive tilbakemeldinger på det å varsle, selv om konsekvensene for noen blir svært alvorlige. Når disse tallene er såpass høye savner jeg likevel større grad av høyttenkning om hvordan resultatene kan forklares ut fra valget av definisjon. Hvordan kunne resultatene blitt med en annen, og snevrere, definisjon av varsling?
Skivenes og Trygstad drøfter på en fin måte hvordan ansatte befinner seg i rollen som henholdsvis borger, ansatt og profesjonsutøver, og hvordan disse rollene kan komme i konflikt med hverandre. Eksempelvis viser de hvordan markeds- og managementtenkningen i det offentlige har satt borgerrollen, med sin tilhørende ytringsfrihet, under press.
Selv om det er forhold i kommunal- og sosialsektoren som tas opp, virker både eksempler og analyser relevante for helsesektoren. Melding til kommunelegen og Helsetilsynet er nevnt. En alternativ årsmelding fra de regiontillitsvalgte i Helse Øst til departementet brukes for å illustrere en «ja-kultur» der kritikk oppfattes som bakstreversk. Forfatterne drøfter også hvordan effektivitetspresset kan tenkes å begrense muligheten for konstruktiv diskusjon om forholdene ved egen arbeidsplass.
Spesielt er siste delen mer rådgivende enn refererende i formen. Forfatterne viser her at de vil noe med sin forskning, og at de ikke er passive tilskuere til et samfunnsfenomen. Dette gjør boken både brukervennlig og spenstig. Her kan man for eksempel sjekke ut arbeidsplassens ytringsklima og om man har valgt en hensiktsmessig fremgangsmåte dersom man selv har tenkt seg inn i varslerrollen!
Teksten kunne nok med fordel tjent på en enda strammere redigering, blant annet er det enkelte gjentakelser som kan virke unødvendige.
Varslere kan med fordel leses av alle som er nysgjerrige på begrepet varsling. Den belyser tematikken bredt og virker relevant og opplysende for tillitsvalgte og ledere i helsevesenet.
