I Tidsskriftet nr. 13-14/2006 omtaler Pål Gulbrandsen min bok Behandling og helbredelse – modernitet, rasjonalitet, etikk (1, 2). Jeg takker for anmeldelsen, men det forundrer meg at Gulbrandsen er i tvil om bokens primære målgruppe. Det er legene. Dette understrekes av at tre av bokens 16 kapitler tidligere er publisert som kronikker i Tidsskriftet, mens to kapitler bygger på foredrag i medisinske forsamlinger. Omtalen av boken i dagspresse og TV2 rettet i for stor grad oppmerksomheten på min kritikk av enkelte alternative behandlingsformer. Det har aldri vært min mening å gjøre dette til et hovedbudskap. Det jeg har drøftet er sentrale emner i medisinsk etikk og filosofi, noe som i dagens samfunn har interesse langt utover legenes rekker. I mediekjøret omkring aktuelle og vanskelige kliniske valg, spesielt hvor det er spørsmål om liv eller død, er legen ofte forhindret fra å delta på grunn av sin taushetsplikt. Men i samfunnsdebatten på det generelle plan må ikke legen bli usynlig eller falle igjennom pga. mangel på kunnskap og refleksjon utover det fagmedisinske.
