I spørsmålet om det nye sentralregisteret over kvinner som har tatt abort, støter forskernes interesser mot hensynet til kvinnene som skal registreres. Derfor har Tidsskriftet på lederplass bedt helseministeren nøye studere høringsinnspillene (1), herunder fra skeptikerne Legeforeningen, Jordmorforbundet, De nasjonale forskningsetiske komiteer, Resurssenteret for innvandrerkvinner og LO. Jeg tror at det epidemiologiske fagmiljøet, inkludert Folkehelseinstituttet, bør trå varsomt i denne saken. Dersom et slikt register opprettes til tross for den brede skepsisen, kan det skape en langvarig mistillit mellom befolkning og epidemiologiske forskere. Alternativet for forskerne er å be om kvinnenes samtykke til å forske på dem, slik Folkehelseinstituttet har gjort med snart 80 000 gravide kvinner i den såkalte Mor-barn-undersøkelsen. Selve oversikten over aborter kan bli bedre hvis Folkehelseinstituttet og sykehusene jobber bedre med dagens anonyme register.
Så til de tre utsagnene som Gåsemyr & Irgens mener «ikke medfører riktighet», nemlig om identifisering av kvinnene, henvendelser til kvinnene i fremtiden og mangelen på reservasjonsrett.
En kvinne kan registreres slik (2): Født 6.7. 1975, bosatt i Tolga kommune (1 717 innbyggere), gift, to barn, seksårig universitetsutdanning, jobber som lektor, innlagt ved St. Olavs Hospital fra 4. til 5. mai 2008. Datatilsynets bemerker tørt at man «i stor grad legger til rette for bakveisidentifisering av kvinner som er registrert i registeret».
Pseudonyme helseregistre skal ikke benyttes til å kontakte de registrerte (2). Teknisk er det likevel mulig ved at pseudonymiseringsnøkkelen finnes tilgjengelig, og jeg kan ikke se at noen bestemmelser i lovverket garanterer at det aldri vil skje.
Etter § 2-1 i forskriftsutkastet (2) skal helsepersonell «informere den registrerte om innsending av opplysninger til Abortregisteret», men kvinnen får ikke si nei takk, fordi (2): «Det er stor sannsynlighet for at et samtykkebasert register over svangerskapsavbrudd vil bli influert av skjevt bortfall, slik at registeret ikke vil fylle kravene til fullstendighet, kvalitet og validitet.» Med andre ord: Det er stor sannsynlighet for at kvinnene vil svare nei til å bli oppført i sentralregisteret, så derfor er det best ikke å spørre dem.
Hvorfor ikke gjøre en meningsmåling? Jeg foreslår at departementet anonymt spør et tilfeldig utvalg av kvinner som gjennomgår svangerskapsavbrudd i høst, om de ville ha godtatt å bli registrert i det foreslåtte registeret. Så får man iallfall en pekepinn fra dem det gjelder.
