I et innlegg i Tidsskriftet nr. 17/2006 hevder Preben Aavitsland at han ønsker mer debatt og forskning om svangerskapsforebygging og svangerskapsavbrudd (1). Samtidig oppfordrer han Helse- og omsorgsdepartementet til å «lytte til høringsinstansenes sterke innvendinger mot det nye sentralregisteret for kvinner som tar abort».
Forskning må bygge på holdbare data. Det er grundig dokumentert at det rutinemessig genererte datagrunnlaget knyttet til svangerskapsavbrudd i Norge må forbedres både for å oppnå en pålitelig oversikt og av hensyn til forskning. Aavitslands utspill kan vanskelig oppfattes som annet enn forskningsfiendtlig.
I tillegg fremsetter Aavitsland tre påstander i debatten rundt svangerskapsavbrudd som ikke medfører riktighet: «Sentralregisteret kan gjøre det mulig for forskere å identifisere kvinnene», «kvinnene er ikke beskyttet mot eventuelt å bli kontaktet av forskere i fremtiden» og «de kan heller ikke reservere seg mot å bli registrert.»
I dagens abortregister som omfatter selvbestemte svangerskapsavbrudd før 12. uke, registreres kvinnene anonymt. Forskere kan dermed ikke identifisere kvinnene. Hvis abortregisteret blir personidentifiserbart eller pseudonymisert som foreslått, vil registeret ikke brukes til å identifisere kvinnene eller kontakte dem. Data- og saksbehandlingsregler regulert av lov og forskrift og de regionale etiske komiteers godkjenningsordninger av forskningsprosjekter forhindrer bruk på denne måten. Et slikt regelverk praktiseres allerede.
Dagens senabortregister, som omfatter alle nemndbehandlede svangerskapsavbrudd etter 12. uke, har vært i drift siden 1999. De avbruddene som er utført av medisinske grunner (hos foster eller mor), er registrert med personidentifikasjon av kvinnene. Senabortregisteret er å regne som et sentralregister, og fra dette registeret er det kun generelle og summariske tall som publiseres. Bruken av opplysningene er strengt regulert for å forhindre bl.a. scenarier som skissert av Aavitsland og andre. Det har heller ikke forekommet noen form for liknende bruk eller misbruk av disse opplysningene. Registeret kobles årlig til Medisinsk fødselsregister for å belyse årsaker til og konsekvenser av slike svangerskapsavbrudd. Dette gir viktig kunnskap. Tilsvarende kunnskap om medisinske og sosiale forhold knyttet til svangerskapsavbrudd før 12. uke er nødvendig.
Kvinnen kan reservere seg mot å bli registrert i senabortregistreret, jf. forskrift for Medisinsk fødselsregister av 21.12. 2001 § 1-2, 2. ledd: «Direkte personidentifiserende opplysninger om kvinnen hvor svangerskapet er avbrutt etter første ledd nr. 3, kan bare registreres permanent dersom kvinnen ikke motsetter seg det.» Dette betyr at kvinnen kan få slettet personidentifikasjon i senabortregisteret.
Registrering av personopplysninger og personvern står ikke nødvendigvis i motsetningsforhold, men kan praktiseres sammen, som det gjøres i dag i de sentrale registrene der personopplysninger er registrert.
I stedet for å bekjempe et bedre datagrunnlag bør vi heller ha fokus på hva man kan bruke et sentralt helseregister til som et supplement til både seksual- og prevensjonsopplysning og -veiledning. Den ene satsingen bør ikke utelukke den annen i en så viktig sak som forebyggingen av svangerskapsavbrudd.
