Knutsen, Paul
Livet før døden
Human-Etisk Forbund 1956 – 2006. 566 s, ill. Oslo: Humanist forlag, 2006. Pris NOK 348
ISBN 82-92622-15-2
Botanikeren Kristian Horn (1903 – 81), førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, grunnla Human-Etisk Forbund i 1956. 50-årsjubileet i 2006 er blant annet markert gjennom utgivelsen av denne jubileumsboken, skrevet av professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer, Paul Knutsen. Boken er velskrevet og lettlest. Det er god dokumentasjon, og bildematerialet er velvalgt. Stoffet er knyttet sammen med andre utviklingslinjer i samfunnet på en illustrerende måte. Forfatteren har selv sympatier for den bevegelsen han beskriver, men drøfter i et eget avsnitt de mulige metodiske problemer dette kan medføre.
Jubileumsboken er et solid historisk arbeid. For en anmelder oppstår det imidlertid en vanskelighet: Det blir viktig å skille mellom boken som et forskningsmessig og litterært produkt og det temaet den beskriver.
De noe eldre blant leserne vil huske 1950-årenes debatter om borgerlig konfirmasjon og stiftelsen av forbundet. Vi unge spisset ører og hørte antiautoritære røster i en tid da slikt var nytt for mange.
Det var Kirken som var angrepsmålet. Boken sier da også (s. 23): «Hovedoppgaven for den nye organisasjonen var å frigjøre moralen fra religionenes grep, det vil si etablere en human etikk: Moralen kunne og burde begrunnes fornuftsmessig og ut fra menneskelige behov …». Det er dette historieboken handler om. For det første er det kampen mot religionen, især i form av Statskirken. For det andre er det forsøkene på å bygge opp en alternativ etikk, basert på forhold i livet her og nå. Mens kampen mot Kirken er et felttog som greit lar seg beskrive, etterlater omtalen av etikken mange spørsmål. Blant annet er det interessant å lese hvordan humanetikerne ofte har knyttet allianser med skiftende protestbevegelser av helt annen karakter.
Det er imidlertid en øvelse leseren bør gjøre: Slå opp i leksika og ordbøker og se hva ord som «human» og «humanisme» betyr. Da vil man finne at ordet «humanistisk» egentlig er blitt okkupert på en nokså imperialistisk måte, i likhet med hva som også har skjedd i andre land. Ordene har fått en litt annen valør enn hos folk flest. Denne nyanseforskjellen i ordbruk tilslører bevegelsens klare antikirkelige profil og markedsfører et inntrykk av at det er humanetikerne som forvalter «humanismen», dvs. menneskevennlige verdier som står i motsetning til f.eks. det kristne samfunn. Bevegelsens alternative, ikke-religiøse markeringer, basert på bare livet, virker på denne bakgrunn ofte hjelpeløse.
Knutsens bok er fortellingen om 50 års iherdig opprør, mest et opprør blant intellektuelle mot en del etablerte trekk ved vårt samfunn. Om dette opprøret har vært på sin plass, vellykket eller viktig, avhenger av øynene som ser.
