Leira, Håkon Lasse
Ingen kommer undan politiken…
Festskrift til Ebba Wergeland på sekstiårsdagen. 279 s, tab, ill. Oslo: Transit, 2006. Pris NOK 298
ISBN 82-7596-059-2
Går det an å bli forelsket i en hjerne? Jeg får inntrykk av det når jeg leser festskriftet til Ebba Wergeland. Ebba Wergelands metode er den grundige undersøkelsen, den nøkterne analysen og den presise presentasjonen, hvor ordene er som laserstråler. Hun er en hund etter fakta, men bjeffer ikke med dem. Det er som Tor Obrestad skriver i en hilsen: «Det var det saklege i måten ho argumenterte på, som gjorde at me lytta (…) Me fekk kjensla av å vera saman med et menneske som veit.»
Men ingen blir forelsket i en datamaskin. Når Ebba Wergeland får så mange faglige og politiske kjærlighetserklæringer, er det fordi hun også har et hjerte som lider av det Ibsen kaller «rettskaffenhetsfeber». Det er en intens og kronisk glød over hennes medisinske solidaritetsarbeid. Hun har alltid, sagt med Olof Lagercrantz, «lyssnat åt det tysta holdet», det være seg gravide kvinner bak kassaapparatene i supermarkedene i Norge eller palestinere ranet for land og helse i flyktningleirene i Midt-Østen.
Festskriftet til Ebba Wergeland minner om det verdifulle ved denne sjangeren. I et festskrift er det lov å vise følelser, rose og uttrykke takknemlighet, noe vi er sparsomme med i det medisinske og akademiske livet for øvrig. Festskriftet innbyr til oversikt og lange linjer, i motsetning til de små bitene som preger hverdagen. Det summerer opp innsats gjennom et faglig liv og demonstrerer at et menneske kan bety en forskjell, noe som ikke er så lett å se når dagen er en regnskapsenhet. Disse styrkene merker vi i festskriftet til Ebba Wergeland. Men boken har også festskriftets svakheter. Her er 30 bidragsytere, med stor spredning i emner og form. Noe er nyskrevet med forelsket penn, annet virker som gammelt stoff som har ventet på en bok. Det beste med boken er at den setter lyskastere på en heltinne i norsk medisin. En som har blandet fag og politikk på en forbilledlig måte, en som med begavelse og mot har løftet arven etter radikale sosial- og arbeidsmedisinere. Ebba Wergeland har ikke nøyd seg med dråper fra medisinflasken som Oscar Nissen advarer mot (1): «Den tænkende læge berøres paa det pinligste, naar han med medisinflasken skal bøde paa overanstrængelsen, paa den daarlige og knappe kost, paa det slette hus, paa den forpestede luft – fattigdommens følgesvend. Han vet, at han byr stene for brød. Men hva skal han gjøre?» Ebba Wergeland har vist hva han skal gjøre: Drive politisk primærprofylakse.
