8 år, Susanne
Tenkeboka – Det blå hjertet
55 s, ill. Lunner: Uranus forlag, 2006. Pris NOK 198
ISBN 82-995508-2-3
En psykiatrisk sykepleier møter ei jente to dager før hennes mor dør. Da jenta gir klar beskjed om at hun ikke vil snakke om døden, støtter sykepleieren barnet i dette, men sier samtidig at mange barn liker å tegne og skrive om vanskelige ting. Åtte år gamle Susanne finner så frem en kladdebok og begynner med det samme å skrive og tegne i det som blir hetende tenkeboken. I etterkant har Susanne og familien valgt å utgi boken for at barn i samme situasjon skal få hjelp til å sette ord på det vanskelige de opplever når et kjært menneske dør. I Tenkeboka – Det blå hjertet får vi innblikk i Susannes tanker og følelser fra to dager før morens død til ett år etter. Målgruppen er barn, foreldre og alle typer profesjoner som er i kontakt med barn.
Boken er på kun 55 sider, med en blanding av tegninger og skrift skrevet med stor håndskrift. Det er en intens opplevelse å lese den, fordi man blir brakt direkte inn i Susannes indre tankeverden. Det kan være smertefullt, men man vil muligens lettere tåle andre barns utsagn om døden om man i forkant har kjent på et barns sorg gjennom å ha lest Tenkeboka.
Her formidles en sterk blanding av gode følelser over dyrebare minner og sinte og triste følelser over atskillelsen som døden medfører. Samtidig beskrives opplevelsen av at mor fortsatt er i Susannes tanker. Gjennom beskrivelsen av de gode minnene Susanne har av sin mor, får vi samtidig innblikk i det som barn setter pris på i livet. På denne måten lærer Susanne oss både noe om barns forhold til død, men også det som barn ser på som viktig i livet.
De voksne som leser vil gjennom boken få viktig kunnskap om barns forhold til sorg og død. Kanskje kan den hjelpe oss til å stå i de smertefulle følelsene døden medfører, men også til å finne trøst i de gode minnene og det å kunne bevare et menneske i tankene sine.
I forordet blir det nevnt at boken trolig kan være til støtte for barn i samme situasjon som Susanne, da de ved å lese den kan kjenne igjen sine egne følelser og tanker og dermed lettere dele dem med de voksne. Om man møter et barn som stiller direkte spørsmål om døden og uttrykker ønske om å utforske tanker og følelser rundt dette, kan man gi denne boken til barnet. Imidlertid tror jeg at innholdet kan bli for overveldende for et barn som er i krise, og anbefaler da heller å gi en dagbok i tillegg til samtale.
Det som Susanne så genuint beskriver, samsvarer med viten fra utviklingspsykologien om følelser, tanker og reaksjoner som barn kan få når et nært menneske dør. Et viktig tema som boken belyser, er barn som pårørende. Susannes tenkebok blir en sterk stemme for denne gruppen barn. Den kan bli verdifull lesing både for leger som møter barn, og leger som møter alvorlig syke foreldre. Ved at den gir økt forståelse for barns syn på døden samt økt bevissthet på barns behov for å uttrykke tanker og følelser rundt dette, anbefales boken spesielt til allmennpraktikere, barneleger, onkologer og barne- og ungdomspsykiatere.
