Nakken, Karl Otto
Fra epilepsikoloni til spesialsykehus
Glimt fra epilepsi-institusjonen ved Solberg gård i Bærum gjennom 100 år. 64 s, ill. Sandvika: Spesialsykehuset for epilepsi, 2006. Pris NOK 100
I anledning 100-årsdagen for den diakonale opprettelsen av Det norske pleiehjem for epileptikere har dr. Karl Otto Nakken skrevet en bok med glimt fra historien om Solberg gård i Bærum som ble til dagens Spesialsykehuset for Epilepsi (SSE). Utgangspunktet var diakon Ludvig Waale, som var elev ved Diakonhjemmets første kull og i 1892 – 93 tok tilleggsutdanning i «epileptikerpleie» ved den tyske epilepsikolonien Bethel i Bielefeld. Han var en pioner og fikk opprettet et pleiehjem under ledelse av Diakonhjemmet, men med eget styre.
Boken er langt på vei et festskrift, primært myntet på personer med kjennskap til Spesialsykehuset for Epilepsi, men fungerer også som en enkel innføring i historien til, aktiviteten ved og utviklingen av dette sykehuset for alle interesserte.
Boken starter med noen historiske betraktninger om epilepsi, etterfulgt av kommentarer til Solberg gårds historie og omstendigheten rundt oppkjøp og hjemmets oppstart inntil staten overtok kolonien i 1920. Videre kan man lese om tidligere behandling, utredning med EEG, forpleining, pasientaktiviteter og miljøterapi. Boken har et rikholdig bildemateriale som viser en sosial institusjon på vei til dagens sykehus. Språket er enkelt, boken lettlest og det er en god driv i fortellingen.
Det er glimt fra en rik historie vi får, fra en av landets mest spesielle sentrale helseinstitusjoner. I tillegg til å gi en kortfattet historisk oversikt gir boken en statusrapport om en institusjon som fortsatt er i bevegelse, med ny barneavdeling (1996) og nylig sammenslåing med Rikshospitalet. Boken er artig. Med noe større litterære dykk i den faglige aktiviteten, ville den fått en enda større leserskare. Det er absolutt en leseverdig bok som anbefales.
