Dietrichs, Espen
Stien, Ragnar
Hjernen og kulturen
336 s, ill. Oslo: Koloritt forlag, 2006. Pris NOK 378
ISBN 82-300-0296-9
Var migrene Paulus’ «torn i kjødet»? Hadde Karl XII Aspergers syndrom? Var dronning Christina av Sverige hermafroditt?
Disse, og mange andre historiske og litterære spørsmål med medisinsk relevans drøftes i denne boken, som er utgitt av Den norske nevrolitterære klubb. Denne sjeldne blomsten i vår medisinske foreningsflora samler nevrologer med interesse for kunst og historie, og klubbens medlemmer har de siste 15 år produsert mer enn 150 artikler og én bok, nemlig Hjernen og kunsten som utkom i 2001. Hjernen og kulturen er en oppfølger, og på de fem årene som er gått, har klubben vokst fra ni til 15 medlemmer. Alle medlemmene har bidratt til det som er blitt en artikkelsamling på 24 artikler samt 24 korte kasuistikker (kalt snutter) som sammen med et rikholdig utvalg illustrasjoner utgjør i alt 336 sider.
Boken er delt i fire deler: Sykdom hos kunstnere, Sykdom i kunsten, Sykdom i historien og Fra nevrologiens historie. Innholdet bærer bud om at dette er beretninger og skriftstykker som forfatterne har arbeidet med og grublet over lenge. Flere av kapitlene har vært presentert i andre fora og i andre formater tidligere. Her er mange spenstige teorier, og noen av kapitlene kan vel også sies å være for «spesielt interesserte». Det er ikke nødvendigvis en bok som leses fra perm til perm, kanskje heller en bok til tidvis avkobling og forlystelse. For her er mye fortellerglede og entusiasme, og mye leseverdig stoff både til humring og ettertanke.
Her analyseres forfatterskapene til Thomas Mann og Oliver Sacks. Her drøftes epilepsi i billedkunsten og absintens innvirkning på den kunstneriske kreativiteten. Her anbefales Bibelens tekster ut fra en nevrolitterær synsvinkel, og her inviteres vi til et kulturelt streiftog i hjernespisningens historie. Mangfoldet er stort og det er ikke alltid lett å finne fellesnevneren.
Redaktørene har nok hatt en vanskelig jobb i sine forsøk på å samordne og klassifisere bidragene, og ikke minst i å stramme inn og forkorte både enkeltkapitler og boken som helhet. Selv står de også for noen av bokens vektigste kapitler. Espen Dietrichs presenterer den interessante historien om dr. Anton Magelssens dramatiske doktordisputas i 1890. Ragnar Stien drøfter dronning Christinas abdikasjon i lys av mulige medisinske forklaringer, og gir en fascinerende skildring av døden til Hamlets far som medisinsklitterært kriminalproblem.
Rent håndverksmessig er dette en klar forbedring fra Hjernen og kunsten. Riktignok savnes fortsatt grundigere og mer komplette referanselister, og det er uforståelig at forfatternavnene ikke har fått plass i innholdsfortegnelsen, men fremstillingen er i hovedsak klar og lettfattelig. Illustrasjonene er mange og gode, kapitteltitlene treffende og de korte snuttene fungerer som krydder mellom de ulike emnene.
Som den forrige boken, utgjør Hjernen og kulturen en samling eksempler på spennende sammenhenger mellom medisin og kultur som Den norske nevrolitterære klubb skal ha stor takk for å introdusere oss til. Boken er en utmerket julegave til kolleger med interesser utover hverdagens trivialiteter. Dem finnes det heldigvis mange av.
