Bliss, Michael
Harvey Cushing
A life in surgery. 591 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2005. Pris GBP 24
ISBN 0-19-516989-1
Å anmelde en biografi om en betydelig person kan være vanskelig. Når boken skal vurderes, kan det spektakulære liv i seg selv lett overskygge den biografiske fremstillingen av det. Det underliggende spørsmålet må hele tiden være om forfatteren har maktet å gi en dekkende fremstilling av dette livet – og ikke minst: hvorfor personen og vedkommendes liv ble slik det ble.
Harvey Cushing (1869 – 1939) regnes som den moderne nevrokirurgiens far, men er antakelig bedre kjent for den medisinske allmennhet for sine hormonstudier – i første rekke av hypofysens og binyrebarkens funksjoner. Han jobbet hardt, stilte store krav til seg selv og andre og hadde talenter langt utenfor den snevre faglige rammen. Dette ikonet er det Michael Bliss har tatt mål av seg til å portrettere. Bliss er professor i historie ved universitetet i Toronto og har altså ikke medisinsk bakgrunn. Han har gjort det til sitt spesiale å biografere personer innen business, politikk og medisin, bl.a. Cushings mentor, som Cushing også biograferte (!), William Osler (1849 – 1919). Han starter friskt med å avskrive de to tidligere biografiene om Cushing; den ene fordi den er skrevet av en av hans sekretærer, den andre fordi forfatteren, den kjente nevrofysiologen John Fulton (som også var Cushings venn og protesjé) var sterkt svekket av alkoholisme da biografien ble skrevet.
Michael Bliss gjør for så vidt en grei jobb og loser oss gjennom Cushings liv, et liv preget av streng selvdisiplin, hardt arbeid og personlige tragedier. Til støtte i arbeidet har han hatt tilgang til en omfattende brevveksling, særlig med hustruen Katharine. Det er ganske interessant at man ved lesingen av denne mursteinen av en bok ganske raskt får en mistanke om at den store Cushing nok hadde klare psykopatiske trekk, uten at forfatteren selv tar slike ord i sin penn. Kanskje tør han ikke rokke ved heltebildet? I alle fall kan man lese slike egenskaper inn i hovedpersonen både mellom og på linjene.
Forfatteren sier i forordet at han hadde stoff til ett bind til, men at han ikke tiltror dagens lesere den nødvendige tålmodighet for en slik utvidelse. Jeg tror vi skal være fornøyd med den avgjørelsen. 591 sider er i grunnen nok.
Denne boken er interessant for alle med sans for medisinsk historie, men den gir også fascinerende innblikk i det amerikanske, så vel som det europeiske, medisinske samfunnet for 100 år siden. I tillegg vil jeg anbefale at nevrokirurger og ikke minst alle spesialistkandidater i faget leser denne boken om den store helten i faget, slik at deres bilde av mannen kanskje kan bli noe mer nyansert. Han tåler det.
