Sacks, Oliver
Onkel Wolfram
Minner fra en kjemisk barndom. 334 s, ill. Oslo: Cappelen, 2006. Pris NOK 398
ISBN 82-02-23853-6
Selvbiografien Onkel Wolfram handler om oppveksten til nevrologen og forfatteren Oliver Sacks, som er kjent for bøker som Awakenings og Mannen som forvekslet kona med en hatt.
Oliver Sacks er født i 1933 og vokste opp i en jødisk familie, som yngst av fire søsken. Begge foreldrene var leger og hadde egen praksis i familiens velstående hjem i Nordvest-London. I 1939 brøt krigen ut. Oliver og hans eldre bror ble evakuert, i likhet med mange andre barn i London. Erfaringene i disse første krigsårene skulle få avgjørende betydning for hans liv. Han led under sterk mistrivsel og beskriver overlæreren på internatskolen som et monster. Han mistet kontakten med sin religion og ble en innesluttet, sjenert og sky gutt. Kjemien og naturvitenskapen ble imidlertid et fast holdepunkt i en kaotisk tilværelse. Kjemien og kjemiens historie har derfor en helt sentral plass i boken. Da han kom tilbake til London, fikk han sitt eget laboratorium og var oppslukt av kjemiske forbindelser og grunnstoffer. Grunnstoff nummer 74 – Wolfram – hadde alltid hatt en helt spesiell betydning for ham.
Boken inneholder interessante skildringer av foreldrenes holdning til faget. Faren var nevrologisk utdannet, men valgte bort sykehusmedisinen til fordel for allmennpraksis, som han mente var mer «virkelig» og «levende». Faren hadde en glødende interesse for litteratur og humaniora: «Jeg tror far følte seg tiltrukket av medisinstudiet fordi legegjerningen var av sentral betydning i menneskesamfunnet, og at han så seg selv spille en i første rekke samfunnsmessig og rituell rolle,» skriver Sacks. Morens innfallsvinkel til medisinen var annerledes. Hun dyrket sin interesse for naturvitenskap og anatomi: «Dette gjorde ikke hennes omsorg for individet mindre – men satte det alltid inn i en videre sammenheng, med tilknytning til biologi og naturvitenskap.» Moren forsøkte å stimulere sønnens interesse for anatomi og fikk bl.a. ordnet det slik at han, noe motvillig, fikk sitt første møte med disseksjonssalen 14 år gammel.
Onkel Wolfram er en spennende selvbiografi om en noe uvanlig oppvekst. Forfatterens barndomserindringer og redegjørelser for naturvitenskapes mysterier er vevd inn i hverandre i en fascinerende beretning som tematiserer grunnleggende spørsmål i tilværelsen.
