Malterud, Kirsti
Legekunst i praksis
Kommunikasjon lege – pasient. 208 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2006. Pris NOK 319
ISBN 82-150-0869-0
Legekunst i praksis baserer seg på erfaringer forfatterne har gjort gjennom «nærmere 120 års allmennpraksis». Målgruppen er først og fremst nyutdannede allmennleger. Den kommer i et hendig format, og innholdet understrekes og utdypes av de utrykksfulle bildene fra prosjektet Bilder fra klinisk praksis. Innholdet i boken er relevant og svært lett gjenkjennbart for leger i klinisk praksis. Den tar for seg temaer som bl.a. undersøkelse av skrikende småbarn, forskrivning av medikamenter i reseptgruppe B, konsultasjoner med pasienter vi opplever som «vanskelige» og håndtering av medisinske feil. I tillegg til dette omtales mindre avgrensbare temaer, som for eksempel samtaler med flere enn pasienten til stede, pasienter som kommer stadig tilbake med symptomer uten en biomedisinsk forklaring, og samtaler med psykisk syke og sørgende. Legens egne opplevelser og arbeidsmiljø er også omtalt.
Tittelen understreker at man her snakker om legekunst, altså ingen «how to»-bok, selv om forfatterne også deler sine praktiske erfaringer med leseren. Forfatterne deler sine erfaringer og refleksjoner i mange illustrerende eksempler. Tilnærmingen er konkret. Av refleksjoner som forfatterne har gjort seg, springer det frem nye strategier og konkrete håndgrep som leseren kan ta lærdom av. Hvert kapittel munner ut i konkrete utfordringer og tips. Språket er lettfattelig og boken må sies å være lettlest samtidig som den fremkaller ettertanke hos leseren. Gjennom de konkrete eksemplene griper i tillegg boken utover den praktiske hverdagen og har som mål å hjelpe leseren til å reflektere og bli bevisst hvordan man skal fylle legerollen og samtidig være seg selv i møte med pasientene. Å være lege er mer enn å være en person med medisinsk fagkunnskap.
Alle har vi hatt nytte av å høre hvordan andre leger tenker og handler. Særlig gjelder dette områder der vi vet det ikke finnes noen fasit og man naturlig nok kjenner seg utrygg. Å lese hvordan forfatterne tenker og handler i disse situasjonene er lærerikt, og det maner til refleksjon rundt egne holdninger og praksis. Boken legger hovedvekt på erfaringene, og der den forsøker å lage en teoretisk basis, blir den noe kortfattet. Imidlertid følger forslag til fordypende litteratur etter hvert kapittel.
Jeg vil tro at Legekunst i praksis er vel egnet til bruk i de allmennmedisinske veiledningsgruppene, men den har også et bredt publikum hos alle som vektlegger lege-pasient-forholdet i egen praksis og ønsker praktiske råd og forslag til strategier for å videreutvikle dette.
