Holmsen, Merete
Mens Rasmus er på sykehus
63 s, ill. Oslo: Cappelen, 2006. Pris NOK 199
ISBN 82-02-24919-8
Merete Holmsen har skrevet en fortelling om musa Rasmus som blir skadet i lek sammen med sin søster Rosita. Rosita oppfordrer ham til å prøve å fly og nettopp dette blir en viktig dramaturgisk faktor i resten av boken. Skaden er alvorlig og det blir behov for akutt behandling og flyfrakt til sykehus ved den nøkterne og handlekraftige doktor Flaggermus. Rasmus får behandling både på intensivavdeling og ved vanlig sengepost. Leseren får gjennom Rositas spørsmål til de voksne og samtaler mellom bestemor og mor vite hvilke skader Rasmus har og om behandlingen han får. Hun får høre at doktoren opererer og at Rasmus vil bli frisk. Sykepleieren kan fortelle Rosita om alle slangene (som ikke er farlige) og om isen på beinet (som ikke kan spises.)
Fortellingen har hovedfokus på søsteren Rosita og det hun tenker og føler mens broren er på sykehus. Rositas følelser behandles med respekt og varme og en god porsjon humor. I starten er skyldfølelsen sterkt til stede, men små og støttende samtaler mellom henne og de voksne gir lindring og lettelse.
Boken har illustrasjoner av Kjell E. Midthun på hver side. Tegningene er fargerike og henger fint sammen med innholdet i boken. Stemningen illustreres med mørke og lyse farger som avspeiler Rositas skiftende sinnsstemning. Det gjøres også fint bruk av dimensjoner. Vi ser den lille, redde Rosita ved siden av en kjempetelefon hvor mammas stemme forteller fra sykehuset hvor Rasmus er. Illustrativ er også den lille bestemoren som venter hjemme ved siden av en diger klokke.
Språket er enkelt og lettfattelig, med mange replikker. Boken henvender seg til barn og passer best for førskole- og småskolebarn. Fortellingen kaller på leserens empati for søsteren som føler seg skyldig. Slik synliggjøres barnet som pårørende og Rosita blir også viktig. Pårørenderollen er ikke alltid lett å fylle for et barn, og skyldfølelse er ikke uvanlig. Fortellingen i boken er velegnet for høytlesing for barn og kan på en fin måte initiere videre samtaler mellom barn og voksne.
Legens rolle er å gjøre pasienten frisk, og i fortellingen inngis full tillit til at pasienten blir frisk når doktoren opererer. Doktoren snakkes om, men ikke med. Sykepleieren er den som er til stede og snakker med Rosita og foreldrene. Dette virker naturlig i boken og svarer kanskje til barns forventninger. Det er hele tiden kvinner som er behandlere og omsorgspersoner i fortellingen. Man kunne kanskje tenke seg en bedre balanse dersom far stod frem som en mer aktiv pårørende eller hvis sykepleieren var en mann. Fra et lett feministisk synspunkt er det jo greit at doktor Flaggermus er kvinne som uten å nøle stiller diagnoser og iverksetter korrekt og rask behandling.
Boken ble utprøvd av undertegnede for barn og tantebarn som satt stille som mus, noen ganger med en bekymret mine, snart med et varmt smil og mange ganger med fnis og latter.
Alt i alt, en høyst leseverdig barnebok fra Holmsen!
