Familieterapeutiske metoder

Alle forfatterne har eller har hatt en tilknytning til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved Sykehuset Buskerud. De ønsker å bringe kunnskap om ulike familieterapeutiske metoder ut til et bredt spekter av fagfolk som arbeider med barn og unge med psykiske vansker. De har også ønsket å vise at flerfaglig integrering av klinisk forskning har en viktig plass i klinisk arbeid.

Boken er generelt preget av respekt og forståelse for foreldres betydning og oppgaver i sine barns liv Den består av en teoridel og en praksisdel. Teoridelens beskrivelse av skillene mellom kvalitativ og kvantitativ forskningstradisjon innenfor ulike fagområder kan være avklarende for mange med en utpreget biomedisinsk forskningstradisjon. Det samme gjelder etiske utfordringer i klinisk praksis.

De mest interessante og meningsfylte kapitlene finnes i praksisdelen som beskriver en rekke tiltak og modeller som spenner over et vidt felt. Bl.a. dreier det seg om en modell for veiledning av foreldre til premature barn og arbeid med gravide kvinner og spedbarn og småbarn, med overgang til de mer empirisk funderte metodene som Marte meo (Av egen kraft), Parent management training , Oregon-modellen (PMTO) og multisystemisk terapi (MST).

Behandling av anoreksi som et samarbeid mellom familie, barneavdeling og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), og behandling av unge overgripere fremstilles på en pedagogisk måte. Den tar høyde for multifaktorielle sammenhenger og viser til konkrete behandlingsprinsipper som er basert på empiriske funn.

Med 23 forfattere, hvorav to er barnepsykiatere, er det vanskelig å unngå gjentakelser. I enkelte kapitler kommer det også frem en vegring fra enkelte forfattere mot å forholde seg til en biopsykososial modell i utredning og terapi. Sitat: «Hadde jeg befunnet meg innenfor en biomedisinsk tradisjon, ville jeg sannsynligvis forfulgt en hypotese om ADHD diagnose. Jeg ville iverksatt et diagnostisk arbeid i den retning på grunn av hans uro og konsentrasjonsvansker som skolen rapporterte.» Hvert kapittel har egne referanselister, men også disse er preget av ujevn kvalitet i form og innhold. Til dels mangler referanser som er nevnt i teksten, og det vises til muntlige presentasjoner.

Til tross for disse innvendinger etterlater lesingen ingen tvil om at det ved Sykehuset Buskerud arbeides systematisk og grundig, og at det pågår aktiv forskning. Omtalen av det fylkesdekkende tilbudet om øyeblikkelig hjelp ved BUPA med ambulant og poliklinisk behandling som alternativ til innleggelse, beskriver arbeidsform, kapasitet og bruk av personalet på en måte som fortjener interesse og respekt. Som Gro Harlem Brundtland sier i forordet: «Boken bærer preg av et sterkt faglig engasjement, optimisme og tro på betydningen av den innsatsen barn, foreldre og behandlere gjør sammen.» Den kan absolutt være av interesse for de mange kategorier fagpersonell som arbeider med barn og unge med psykiske vansker. Dessuten er det innen psykisk helsevern for voksne fortsatt behov for bedre kunnskap om og tiltak overfor familien til den psykisk syke. Denne boken viser de mange intervensjonsmuligheter som foreligger når foreldre og fagfolk kan samarbeide.