Old Drupal 7 Site

S. Hofvind og medarbeidere svarer:

Solveig Hofvind, Ragnhild Sørum, Tor Haldorsen, Frøydis Langmark Om forfatterne
Artikkel

Zahl & Mæhlen gir misvisende informasjon om mammografiscreening. De omtaler antall tilfeller av histologisk verifisert infiltrerende brystkreft utover antall kliniske tilfeller oppdaget før screeningen startet (bakgrunnsforekomst) som overdiagnostikk. Så vidt vi vet, finnes det ingen vitenskapelige studier som viser at infiltrerende brystkreft kan betraktes som ufarlig eller som pseudokreft. I studier av overdiagnostikk har man til nå hovedsakelig konsentrert seg om duktalt carcinoma in situ. En nylig publisert randomisert studie viste riktignok 10 % overdiagnostikk for duktalt carcinoma in situ og infiltrerende brystkreft samlet (1). Ved innføring av mammografiscreening forventes økt forekomst av brystkreft, fordi svulstene diagnostiseres i et tidligere stadium av sykdommen enn ved klinisk oppdaget brystkreft (2, 3). Svulststørrelsen vil da være mindre, og færre svulster vil ha spredt seg til lymfeknuter og omkringliggende vev. En rekke randomiserte, kontrollerte studier og screeningprogrammer har således vist betydelig reduksjon i dødelighet av sykdommen (2, 4). Økningen i forekomst forventes å være høyere blant kvinner som blir undersøkt for første gang enn blant dem som er undersøkt flere ganger. I tillegg vil det være en naturlig økning i forekomst. Europeiske retningslinjer angir en forekomst på mer enn 50 % av bakgrunnsforekomsten som akseptabel blant flergangsscreenede (3). Våre resultater, som er beregnet ut fra totalpopulasjonen (5), synes derfor å være tilfredsstillende i forhold til disse retningslinjene (2).

Zahl & Mæhlen skriver også at landsdekkende mammografiscreening har økt antall brystkrefttilfeller, inkludert duktalt carcinoma in situ, fra ca. 2 000 til 3 000 per år. Vi kan ikke gjenfinne disse tallene, men mistenker at de her blander sammen brystkrefttilfeller i totalpopulasjonen, brystkreft blant dem som er invitert til mammografiscreening og brystkreft blant dem som har fått sin diagnose som følge av screeningen. Vår studie var basert på totalpopulasjonen av kvinner i screeningalder (50 – 69 år) i de aktuelle fylkene (5). Zahl & Mæhlen skriver dessuten at den nylig utgitte Cochrane-rapporten ikke viser gevinst i form av redusert dødelighet. Dette er feil – rapporten konkluderer med 15 – 20 % reduksjon i dødelighet.

Mammografiscreeningen i Norge er stadig gjenstand for debatt, til tross for klare anbefalinger om regelmessig screening fra bl.a. Verdens helseorganisasjon, EU-kommisjonen og National Cancer Institute i USA, der sågar både yngre og eldre aldersgrupper er inkludert i enkelte anbefalinger. Vi ser positivt på at den offentlige mammografiscreeningen vurderes og debatteres, men dette må skje på et saklig og vitenskapelig grunnlag.

Anbefalte artikler