Hofvind og medarbeidere beskriver i Tidsskriftet nr. 22/2006 brystkreftforekomsten i Norge før og etter innføring av mammografiscreening (1). De fant en 50 % økning i aldersgruppen som innkalles til screening (50 – 69 år) og en ubetydelig reduksjon i aldersgruppen som ikke lenger innkalles (70 – 74 år). Dette er nesten identisk med hva vi fant i en studie i 2004 (2). Vi konkluderte med at det meste av økningen ved introduksjonen av mammografiscreening ikke skyldes tidlig diagnostisering, men overdiagnostisering, dvs. påvisning av ufarlige svulster som ellers ikke ville ha gitt seg til kjenne i pasientens levetid. Hofvind og medarbeidere mente den gang at vårt datagrunnlag var for svakt og kritiserte vår konklusjon (3). Med tre års lengre oppfølgingstid i mammografiprogrammet burde Hovind og medarbeidere nå ha et godt grunnlag for selv å bestemme nivået av overdiagnostisering. Det har de ikke gjort, men skriver at «blant kvinner som har gjennomgått screening, angis en økning på 50 % som akseptabelt» (1).
Er 50 % overdiagnostisering akseptabelt? Hvis økningen skyldes tidlig diagnostisering, burde disse svulstene i fravær av screening i alderen 50 – 69 år akkumuleres i brystene. Førstegangsscreening av kvinner ved 70 års alder skulle dermed avdekke et stort «reservoar» av subklinisk brystkreft. Men erfaringer fra screeningprogrammer verden over viser at det ikke finnes noe slikt reservoar hos eldre kvinner (4). Dette må bety at screening avdekker en type pseudokreft som etter en initial vekstfase tilbakedannes spontant (4).
10 – 15 års mammografiscreening i Sverige har ikke gitt noen reduksjon i brystkreftdødeligheten sett i forhold til den norske (5). En sammenlikning mellom norske fylker i 2004 viser heller ingen tegn til reduksjon i de fire fylkene hvor mammografiscreeningen startet i 1996. Landsdekkende mammografiscreening har ført til at antall tilfeller av brystkreft, inkludert duktalt carcinoma in situ, har økt fra ca. 2 000 til ca. 3 000 per år. Hvert år blir nesten 1 000 friske kvinner ofre for overdiagnostisering og overbehandling. Hos ca. 500 av de øvrige 2 000 kvinnene fremskynder screeningen kreftdiagnosen med noen måneder, men tallene fra Norge og fra Sverige viser ingen gevinst i form av redusert dødelighet (5). I en revidert metaanalyse av resultatene fra randomiserte mammografistudier har man kommet til liknende konklusjoner (6). Kvinner er i ti år blitt systematisk feilinformert om nytte- og skadeeffekter av mammografiscreening. Ledende brystkreftmiljøer i Norge lar dette bare skure og gå.
