Illustrasjon John Bavosi, Science Photo Library/GV-Press
Giardia er en encellet parasitt med en veldefinert livssyklus. De hardføre cystene kan overleve måneder i kaldt vann. Man smittes ved å svelge cyster fra vann, mat eller fingre som er forurenset med avføring fra mennesker med symptomatisk eller asymptomatisk giardiasis. I tynntarmen omdannes cystene til trofozoitter. Disse har et ganske festlig utseende med to cellekjerner, nesten som øyne, fire sett med flageller og en sugekopp som parasitten fester seg til tarmveggen med og slik forårsaker sykdom. På vei nedover tykktarmen dannes det igjen cyster, som skilles ut i avføringen og kan starte syklusen igjen.
Høsten 2004 fikk befolkningen i Bergen sentrum stifte bekjentskap med Giardia. Tusener drakk forurenset vann, og mange hundre ble smittet. Mange hadde symptomer i ukevis og har opplevd flere tilbakefall etter behandling. For norsk helsevesen var utbruddet en ubehagelig oppvåkning til en virkelighet som allerede preger utviklingslandene.
Giardiasmitte er nemlig en viktig årsak til diaré og ernæringssvikt hos barn i Asia, Afrika og Sør-Amerika. WHO har derfor inkludert giardiasis i initiativet for neglisjerte sykdommer. Utfordringene er mange: Det trengs mer kunnskap om hvordan parasitten lager sykdom, sykdommens epidemiologi og naturlige forløp må beskrives bedre, og mer effektiv behandling trengs. Det finnes allerede gode regimer for endosebehandling. Smittevernet mot giardiasis bygger på forbedring av drikkevannet – vannkilder må beskyttes mot forurensning fra kloakk og vannbehandlingen må tilfredsstille moderne rensekrav. Dessuten er helseopplysning for å beskytte mot person-til-person-smitte i familien og blant barn viktig.
