Bondevik, M
Nygaard, HA
Tverrfaglig geriatri
En innføring. 2. utg. 339 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 429
ISBN 82-450-0348-4
Tverrfaglig tilnærming er helt sentralt i arbeidet med gamle, syke mennesker siden de ofte har fått svekket funksjonsnivå, endret sitt sosiale nettverk og sliter med sykdommer i mange organsystemer. Dette er bokens tema, og derfor er den viktig.
Boken retter seg mot mange ulike helseprofesjoner, noe som vises av forfatternes faglige bakgrunn; sykepleier, lege, samfunnsviter, odontolog, vernepleier, psykolog og fysioterapeut. Jeg savner imidlertid sentrale aktører som ergoterapeut, ernæringsfysiolog og logoped. Likevel bør alle som jobber med eldre pasienter, lese denne innføringen.
De 24 kapitlene berører ulike forhold og sider ved den gamle som individ og pasient. Språket vil selvsagt variere siden flere forfattere har bidratt, men stort sett er det lettfattelig. Noen av kapitlene har illustrasjoner, andre har det ikke. Referansene er relativt oppdaterte – en betydelig andel er fra tiden etter 2000. Dette er en styrke.
Gamle mennesker som er syke, trenger hjelp fra mange fagpersoner. Forfatterne berører en rekke ulike temaer og områder som biologi, psykologi og sosiologi og kommer inn på forskjellige tiltak som medisinsk behandling, sykepleie og omsorg.
Flere spesifikke temaer som ernæring, fall, immobilisering, inkontinens, delirium, søvn, smerter og dødspleie omtales også. Dette er sentrale temaer for alle som arbeider blant og med eldre mennesker.
Tverrfaglighet forutsetter faglighet. Derfor er det en styrke at de ulike forfatterne har god faglige kompetanse. Uten kunnskap innen eget fag blir det ikke god tverrfaglighet.
Tverrfaglig samarbeid skal bringe frem ny kunnskap til tiltak i møte mellom ulike faggrupper. Utfordringen vil være å omsette dette i praktisk arbeid med gamle mennesker – enten det er på sykehus, under rehabilitering, i sykehjem, på eldresentre eller i den enkeltes hjem.
Ikke alt skal og må vurderes tverrfaglig. Dersom problemstillingene ikke er for sammensatte og omfattende, kan løsningen oppdages og tiltak gjennomføres uten at det er nødvendig med en tverrfaglig tilnærming.
Man kan ikke ta med alt i en slik bok, og det var heller ikke intensjonen. Imidlertid savner jeg berøring av sentrale temaer som fysisk aktivitet og gamle, hva skal vi akseptere som «normal aldring», kan aldring forebygges og hvordan takle behovet for tverrfaglig tilnærming hos en akutt syk, gammel pasient opp mot kravet om kortere liggetider og raskere utskrivning. Syke, gamle mennesker trenger lengre tid – budsjettene krever kortere tid.
Jeg synes dette er en bok man trenger. Alle som arbeider med eldre pasienter bør kunne ha nytte av den. Ikke minst gjelder det legene som kanskje ikke i like stor grad er opplært i å jobbe tverrfaglig, og som kanskje fortsatt har en del igjen å lære når det gjelder å arbeide på denne måten.
