Eek, A
Nygård, A-M.
Lysning i sikte?
Tilbud til personer med demens i norske kommuner. 75 s, tab, ill. Tønsberg: Aldring og helse, 2006. Pris NOK 100
ISBN 978-82-8061-065-2
Målgruppen er alle som arbeider med personer med demens og i særdeleshet planleggere, ledere og de som til daglig arbeider med demente.
Tittelen og en innbydende illustrasjon på forsiden pirrer tankevirksomheten: Et flott bilde med vakre høstfarger. Om det er ment å være en illustrasjon med lysning i sikte, kan det også tolkes som litt høstfarger på hell.
Innledningskapitlet – Fra alderssløv til person med demens – gir en god historisk oversikt over hvordan vi benevner både personer med demens og offentlige dokumenter, og ikke minst gir det en god beskrivelse av ideologiske brytninger.
Boken er den tredje i rekken basert på landsomfattende undersøkelser om tilrettelagte tilbud til personer med demens. Alle landets kommuner har deltatt i undersøkelsen.
Et eget kapittel er viet beskrivelse av ulike boformer og kjeden av tiltak som er nødvendig. Allerede i overskriften konkluderer forfatterne med at smått er godt. Videre redegjør de på en enkel og oversiktlig måte for behovene for diagnostikk, utredning og tilbud i forsterket, skjermet enhet. De unnlater heller ikke å diskutere det juridiske dilemmaet personer med demens står overfor når de skal skrive leiekontrakt før innflytting i en omsorgsbolig.
Det kanskje viktigste budskapet kommer i kapittel 6 om tilrettelagte bo- og behandlingstilbud. Her beskrives det hvordan tilbudet om tilrettelagte plasser for personer med demens har utviklet seg siden første undersøkelse i 96/97. Forfatterne bekrefter at det har vært en kraftig økning i antall tilrettelagte plasser, men de understreker gapet mellom andelen tilrettelagte plasser og andelen personer med demens i sykehjem. Flere undersøkelser viser at 75 – 80 % av pasientene i sykehjem har en demenssykdom.
Et tema som mange kommuner etterlyser, er en bemanningsnorm for skjermet enhet. Her understreker forfatterne en slik undersøkelses begrensinger med hensyn til korrekte data. Samtidig viser deres funn at det ikke har vært noen vesentlig endring i bemanningen i løpet av de tre undersøkelsene.
I sin konklusjon påpeker forfatterne at satsingen som ble beskrevet i Stortingsmelding nr. 50 (1996/97) til en viss grad er etterkommet med hensyn til tilrettelagte plasser, men at mye gjenstår. Spesialisthelsetjenestens manglende tilbud vil, hvis det ikke satses mer, øke trykket på det kommunale tjenestetilbudet til målgruppen. Kompetanseheving i seg selv er ikke tilstrekkelig hvis det ikke skjer i takt med utbygging av tilbud. Helt til slutt setter forfatterne sin lit til den nye regjeringens Soria Moria-erklæring om en helhetlig plan for en styrket demensomsorg.
Dette er en bok planleggere og ledere bør ha tilgjengelig når nye tilbud skal utarbeides, samtidig som det er et meget godt grunnlagsmateriale for en helhetlig demensplan, med andre ord et uunnværlig oppslagsverk. En mangel er imidlertid en fremskrivning av andelen personer med demens fordelt på de ulike kommuner.
