I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 21/2006 stiller Nils Wilking og medarbeidere spørsmål ved om norske pasienter får adekvat kreftbehandling (1). Bakgrunnen er Kunnskapssenterets vurdering (2) av en rapport der man sammenlikner salgsstatistikk for nye kreftlegemidler i Europa (3). Kunnskapssenteret konkluderte med at salgsstatistikk slik den er brukt ikke gir grunnlag for konklusjoner om forskjeller i bruk av kreftlegemidler (3). Wilking og medarbeidere argumenterer med at høyt forbruk av nye kreftlegemidler er synonymt med best mulig behandling (1). En slik tilnærming savner rotfeste i enhver kunnskapsbasert strategi og er et dårlig grunnlag for å vurdere om pasienter får god behandling.
Analyse av salgsdata forutsetter at prisene for legemidler er sammenliknbare mellom landene. Europeiske land har ulik praksis for prisfastsettelse, rabattordninger ved innkjøp og forskjellig valuta. Det er ikke redegjort for hvordan disse usikkerhetene kan påvirke estimatene, ei heller foreligger det statistiske analyser for om de observerte forskjellene mellom landene er reelle (2). Det eksisterer heller ikke et «kunnskapsbasert nivå» for hvilket forbruk det enkelte land bør ha.
Herceptin er et av de kreftlegemidlene som problematiseres (1). Bruk av Herceptin er et eksempel på målrettet behandling etter forutgående genetisk testing. De foreliggende analysene gir ingen vurdering av om initiering av behandlingen var adekvat, ut fra populasjon og behandlingstradisjon i det enkelte land.
Er dette resultat av uheldig sammenblanding av akademi og legemiddelindustri? Rapporten er utarbeidet gjennom et stipend fra legemiddelfirmaet Roche i Basel. Mange av legemidlene markedsføres av Roche eller av selskaper med tilknytning til Roche (2). Det er kjent at industristøttet forskning oftere konkluderer i favør av sponsors produkter enn uavhengig forskning (4). Er det problematisk at forskning med en sannsynlig forhåndsdefinert agenda benyttes for å så tvil om norske pasienter får god kreftbehandling?
Kunnskapssenteret er opptatt av at kreftpasienter skal få best mulig behandling. Grunnlaget for å vurdere om de pasienter som kan ha nytte av det, får tilgang til god behandling, er kliniske registre og ikke salgsstatistikk.
