Jeg har vært overrasket over at redaktør Charlotte Haug godkjente Mads Gilberts artikkel «Sommerregn i Gaza» for publisering i Tidsskriftet nr. 16/2006 (1). Artikkelen er en ensidig fordømmelse av Israel, uten at redaktøren sørget for å vise lidelsen blant Israels befolkning som følge av terrorvirksomheten til Hamas og liknende grupper.
I sitt tilsvar til et leserinnlegg i Tidsskriftet nr. 29/2006 fremstiller Mads Gilbert Israel som et apartheidsystem som overgår det tidligere Sør-Afrika (2). Jeg minner om at en palestinsk araber er Israels ambassadør i Hellas, en annen i Peru og flere andre er generalkonsuler i USA. Det finnes mange arabiske dommere i det israelske rettsvesen, inkludert høyesterett. Videre finnes det mange arabiske medlemmer i Knesset, det israelske parlamentet. Det finnes mange arabiske soldater og offiserer i den israelske hæren, for ikke å nevne leger og overleger på sykehus. Det har gått og går sakte fremover, men man må samtidig ikke glemme at Israel er omgitt av fiendtlige arabiske stater som truer dets eksistens.
Det verste er likevel redaktørens forsvar av Gilberts artikkel med å henvise til Karl Evangs kamp i 1930-årene (3). Redaktøren viser stor historieløshet når hun setter Evangs humanistiske innstilling og Mads Gilberts virke i samme bås. Ifølge Dagbladet 30.9. 2001 forsvarer Gilbert terroristers moralske rett til å angripe mål i USA (4). På journalistens spørsmål om han støtter et terrorangrep på USA, svarer han: «Terror er et dårlig våpen, men svaret er ja, innenfor den konteksten jeg har nevnt.» Journalisten: «Du forstår at dette vil skape reaksjoner?» Gilbert: «Ja, det er jo ikke annet å vente. Den hvite verden skjønner ikke at det går an å se en slik handling i et annet perspektiv» (4). For å vise Gilberts mentale innstilling må det også nevnes at han – trolig som eneste nordmann – har gått sterk ut mot fjorårets TV-aksjon for Leger Uten Grenser, en innsamling som slo tidligere innsamlingsrekord. Mens Karl Evang var preget av humanisme og respekt for medmennesker, preker Mads Gilbert et sterkt fundamentalistisk syn på staten Israel og underslår all positiv utvikling som har skjedd i løpet av dens snart 60 år gamle eksistens. Ved å sammenlikne Karl Evang med Mads Gilbert viser redaktør Charlotte Haug en utrolig historieløshet. Hun burde overveie å trekke seg fra sin stilling.
Jeg understreker at jeg representer meg selv og mine drepte foreldre, som ikke trodde at den demokratisk valgte Hitler i 1933 virkelig ville gjennomføre sine trusler om å utrydde jøder. Derfor må jeg tro på trusselen fra presidenten av Iran, en blivende atommakt, som benekter Holocaust, om å utrydde Israel. Det demokratisk valgte Hamas truer med det samme. Men i dag står vi ikke alene.
