Det er gledelig at debattmøtet i Norsk indremedisinsk forening blir lagt merke til. Det er også bra at Ole Morten Rønning er enig i at fagfeltet slagomsorg må styrkes.
Intensjonen med møtet var selvfølgelig ikke å desavuere den innsatsen som gjøres på en rekke nevrologiske avdelinger. Rønning har rett i at det finnes lyspunkter. Men det er ikke slik at det meste av slagomsorgen i Norge utføres av nevrologer. Tvert imot er det slik at de fleste slagenheter er organisert i medisinske klinikker. En av foregangsmennene bak utvikling av slagenheter i Norge og internasjonalt er selv indremedisiner (1). Dessuten er indremedisinen relativt fragmentert, og de sterke grenspesialitetsmiljøene har stor innflytelse. Pasientgrupper som ikke har en veldefinert grenspesialitet knyttet til seg, kan ha problemer med å få riktig prioritet.
Det er nærmest en selvfølge at de fleste tilfeller av trombolytisk behandling utføres i regi av nevrologiske avdelinger. Det er grunn til å tro at pasientene det da er snakk om, er relativt yngre med akutt sykdom og der antallet differensialdiagnoser og komorbiditet er begrenset. Det er vel videre slik at det så langt bare er en liten del av de aktuelle pasienter, alle aldersgrupper innbefattet, som blir tilbudt slik behandling? Det er vel også slik at det foreløpig er langt bedre dokumentasjon for at tidlig rehabilitering er det som bidrar mest til overlevelse og bevart funksjon – igjen alle aldersgrupper innbefattet?
Norsk indremedisinsk forening mener at den store utfordringen består i de mange eldre som i fremtiden vil presentere seg med hjerneslag og en lang rekke andre sykdommer. For oss er det naturlig at indremedisinerne står sentralt i behandlingen av disse pasientene. Vi tror at fremtidens slagomsorg best utføres av team der en rekke spesialiteter er representert, slik det også klart kom til uttrykk på debattmøtet.
Forslaget om en egen spesialitet i «cerebrovaskulær medisin» atskilt fra nevrologi og indremedisin, der både nevrologer og indremedisinere kan rekrutteres, er innovativt. Norsk indremedisinsk forening har ikke gitt sin støtte til opprettelse av en slik spesialitet. Legeforeningen og den offentlige forvaltningen har i liknende saker vist liten entusiasme i forhold til å stykke opp spesialitetsstrukturen ytterligere. Vår forening ønsker å være aktivt med på utviklingen av dette spennende fagfeltet.
