Orion Diagnostica vil med dette beklage at noen har oppfattet vår markedsføring av hurtigtest for screening på gruppe B-streptokokker som problematisk, konferer kommentarartikkelen av Kirschner og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 23/2006 (1). Informasjonen det vises til er en reklametrykksak som ble sendt til 735 gynekologer og 700 allmennleger, det vil si til et utvalg av personer med den høyeste helseutdanning og kompetanse i landet.
Vi kunne kommentert innlegget punkt for punkt med henvisninger til ulike nettsider, referanser og praksis i andre land, men da dette lett ville bli oppfattet som et innlegg i debatten om testing av gravide for gruppe B-streptokokker, velger vi ikke å gjøre det. Dersom vår hensikt var å oppfordre til screening, tror jeg alle vil forstå at vi hadde valgt å henvende oss til en helt annen målgruppe og bruke helt andre markedsføringskanaler. Derimot peker forfatterne, kanskje uten å vite det, på andre svært sentrale spørsmål.
Hvilken rolle har vårt firma som leverandør av diagnostika? Orion Diagnostica har en klar oppfatning av egen rolle. Vi skal levere produkter som har en diagnostisk nytteverdi og har i tillegg en viktig rolle ved å informere om produkter. Når det reises nye problemstillinger, eller når det kommer nye produkter fra våre samarbeidspartnere, er det naturlig at vi informerer fagmiljøene om dette. Vår rolle er å gjøre produkter kjent og tilgjengelig for dem som måtte ønske å bruke dem. Vår omtalte reklametrykksak var en måte å informere om at dette produktet finnes.
Hvor skal vi som leverandør henvende oss for å finne ut om en test har diagnostisk nytteverdi? Så langt vi kjenner til, er det ingen instans, organ eller personer som har til oppgave å godkjenne diagnostiske produkter for det norske markedet så lenge de er CE-merket og følger eventuelle direktiver. Ett alternativ er derfor å sende informasjon til aktuelle fagmiljøer, slik vi gjorde i dette tilfellet.
Til tross for at det ikke er noen godkjenningsordning i Norge, er markedet svært selvregulerende. Noe av dette skyldes blant annet de medisinske miljøene selv, refusjonssystemet og Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten (SKUP). Vår erfaring er at de ulike fagmiljøer og fagpersoner er både kritiske, kunnskapsrike og årvåkne nok til å gjøre egne vurderinger.
