Jareg, K
Pettersen, Z.
Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak
162 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 210
ISBN 82-450-0448-0
Fullt så greit som det å få en eller annen til å tolke en pasient som snakker et fremmed språk, er det tydeligvis ikke. Hva en tolk brukes til er velkjent, men hvem som blir betegnet som «tolkebruker», var ikke klart for denne anmelder tidligere. De to forfatterne tar for seg det omfattende feltet som ligger innenfor rammen av tittelen, som like gjerne kunne vært «Tolk og tolkebruker – to aktører for samme sak». Bokens viktigste budskap er beskrivelsen av hvor avgjørende samspillet mellom de to er for at man skal oppnå et vellykket resultat av tolkeprosessen.
Det er to hoveddeler med underkapitler – en generell del om tolking innen offentlig tjenesteyting og en del der man legger vekt på samspillet mellom aktørene og de utfordringer det innebærer, samt tolkens behov for rolleavklaring og avgrensning av tolkefunksjonen.
To hovedformer for tolking omtales – ord-for-ord-tolking (den «bokstavtro» formen) og den budskapsformidlende formen. Den sistnevnte stiller krav utover rene språkkunnskaper til tolken, som også må ha nødvendig kjennskap til ord og uttrykk som dekker forskjellige meninger samt den kulturelle kontekst de brukes i.
Det har vært tolkeutdanning ved Universitetet i Oslo siden midten av 1980-årene, fra 2003 i form av et bachelorstudium. Det finnes også flere nettbaserte tolkekurs. Siden 2004 er mer enn 500 tolker uteksaminert fra de forskjellige utdanningsstedene.
Med et stadig større flerkulturelt innslag av både aktører og brukere innen helsevesenet er de temaer boken berører nyttig kunnskap å tilegne seg. Innenfor vår medisinske utdanning er det behov for økt bruk av tolk. I helsevesenet generelt er det potensielle «markedet» norskspråklige helsearbeidere som står overfor fremmedspråklige pasienter og fremmedspråklige helsearbeidere med norske pasienter – ved bruk av tolk kan man unngå de feilvurderinger og feilbehandlinger som kan følge av språklige misforståelser.
Forfatterne kan bli vel detaljerte når det gjelder regelverk og de mer organiserende forhold rundt tolkesituasjonen som presenteres i første del. Mer interessant og matnyttig er andre del, der en samarbeidsmodell for tolk og tolkebruker, utfordringer og dilemmaer i tolkesituasjonen og tolkeyrkets risikofaktorer beskrives.
Bokens viktigste funksjon er trolig å øke bevisstheten omkring fenomenet tolking i medisinsk praksis, slik at vi helsearbeidere blir mer oppmerksomme på situasjoner som krever bruk av tolk for å optimalisere møtet mellom behandler og pasient. I så måte er dette et nyttig bidrag i forberedelsene til og forståelsen av det spesifikke i og rundt tolkesituasjonen.
