Svare, H.
Den gode samtalen
Kunsten å skape dialog. 289 s. Oslo: Pax, 2006. Pris NOK 338
ISBN 978-82-530-2944-3
Har du til nå latt ideene til dialogfilosofer som Martin Buber, Hans-Georg Gadamer eller Hans Skjervheim gi deg et rikere perspektiv på samtalene med pasienter på kontoret? Ikke helt sikker? Denne forfatteren tar mål av seg til å bringe refleksjon om dialog inn i en form som kan leses selv uten spesiell bakgrunn i filosofi.
Å være lege kan – på en god dag – være å få møte mennesker som søker nettopp deg for en samtale om noe de opplever som viktig. Samtalen som fører frem erindring – anamnesen – er på de fleste medisinske felter blant våre viktigste diagnostiske hjelpemidler.
Men medisinsk samtale har betydning utover den instrumentelt diagnostiske. Dialogen kan avklare, lutre, trøste og være til hjelp. Dialogen har dessuten verdi utover sine virkninger fordi den er et moralsk møte. Slik må den vurderes som rett, ikke ut fra et resultat utenfor handlingen selv, men ut fra i hvilken grad den blir utført i samsvar med en rett målestokk, dvs. at den er sannferdig og oppriktig. Målet for samtalen er også å finne i gjennomføringen.
Denne boken gir en innføring i dialogens teori og filosofi. Forfatteren er idéhistoriker og filosof med erfaring med dialog fra filosofisk praksis, fra organisasjonsliv og som forsker. Målgruppen er «alle som er opptatt av å styrke dialogen», og spesielt alle som har et arbeid der dialog står sentralt. Innholdet bygger på forfatterens erfaringer, hans samtaler med andre og ikke minst på lesning av dialogfilosofer. Forfatteren øser av store kunnskaper, men greier likevel å gjøre stoffet lett tilgjengelig. Boken er en innføringstekst som gir deg mulighet til å lete videre i referansene. Her er en tydelig inndeling, retoriske spørsmål, oppgaver, og tekst i rammer, alt som hjelpemidler for å kunne nærme seg stoffet. Innføringskapitlene tar leseren raskt inn i hvordan dialog kan forstås, om språk og dialog som vei til innsikt, om dialog som selvdannelse, om undring og metasamtaler, og om trusler mot en god dialog.
Jeg synes de teoretiske innledningskapitlene og presentasjonen av sokratisk dialog er gode. Her finnes stoff som er kjent fra humanistisk medisin og psykologi, og som i denne boken begrunnes ut fra filosofi. Kapitlet om neosokratisk dialog minner om kjente tilnærminger både fra familieterapi og fra gode fora for faglig refleksjon. Praktiske eksempler fra arbeidslivet minner om systemteoretiske tilnærminger.
En tekst om den gode dialogen kan stå i fare for å nærme seg en grense for hvor pyntelig våre verbale omgangsformer bør være, enkelte eksempler kan nærme seg en godtrohetens asymptote. Diskusjonen av idealet om jevnbyrdig makt i dialog synes jeg toner ned den betydelige definisjonsmakt – samtalemakt – som ligger i å ha kognitiv-verbal begavelse og trening. Dette blir særlig tydelig i diskusjonen av dialogen i samfunnet.
Forfatteren har rett når han oppsummerer: Dialogen er en livsbetingelse vi ikke greier oss uten. For en medisiner er dette inspirerende lesning. De samtalene jeg deltar i hver dag bærer med seg langt flere muligheter enn de jeg bruker. Boken egner seg for alle leger med interesse for dialog i medisinen – for dialogmedisin.
