Lingjærde, O.
Psykofarmaka
Medikamentell behandling av psykiske lidelser. 5. utg. 556 s, ill. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 2006. Pris NOK 649
ISBN 978-82-7634-727-2
Den norske nestoren innenfor psykofarmakologi har på imponerende måte oppdatert og revidert sin klassiske bok. Den 5. utgaven inneholder ny kunnskap og oppdaterte oversikter over de fleste punkter innen psykofarmakologisk behandling. Boken imponerer. Den er skrevet av én forfatter og dekker hele psykofarmakologien på en tilfredsstillende måte. Men selv ikke denne forfatteren kan alt. Dette gjør at den interesserte leser må gå videre til annen litteratur, som det henvises til. Boken har mange referanser, men ikke så mange at det går ut over flyten i teksten. Store deler står imidlertid dessverre uten slike henvisninger. Det blir dermed for få henvisninger til at boken kan være et oppslagsverk for forskere innen feltet.
Boken er hovedsakelig bygd opp etter medikamentgrupper og mindre etter terapiområder. Dette gjør den til en utmerket oppslagsbok for klinikere av ulike slag. Men det er lett å finne frem om man vil lese om ulike sykdommer, og boken kan derfor også fungere bra som innføringsbok i faget. Den er skrevet i et godt og lettfattelig språk som ikke holder noen ute. Boken har enkelte, få figurer og flere tabeller der dette er nødvendig. Noen lesere vil kanskje synes at teksten er for kompakt, men etter denne anmelders mening er den godt nok inndelt med underoverskrifter og avsnitt. Boken inneholder et tilfredsstillende stikkordregister.
Behandling av alle sentrale voksenpsykiatriske tilstander er bredt og godt omtalt. Bruk av psykofarmaka til barn og unge omfatter kun ni sider, men dette kompenseres noe ved at slik behandling, i alle fall kort, nevnes under andre kapitler om medikamentene.
Det råder en viss behandlingsoptimisme i boken. Og det savnes i noen grad referanser til mer kritisk litteratur, som det heller ikke blir polemisert imot. Kanskje refereres det også i for liten grad til nyere, oppsummerende litteratur og metaanalyser. Denne svakheten deler denne boken imidlertid med andre på feltet, og en fagbokforfatter må til en viss grad tilkjennes friheten til å velge litteratur. Det må legges til at disse innvendingene ikke er alvorlige og at bokens budskap er ukontroversielt og langt på vei helt på linje med hovedstrømmen i evidensbasert psykofarmakologi.
Denne boken bør finnes på alle psykiatriske avdelinger, poster og distriktspsykiatriske sentre, og bør leses av så godt som alle psykiatere. Alle interesserte leger og legestudenter vil også kunne lese hele eller deler av boken med glede og utbytte. Jeg håper at Lingjærde velger å involvere medforfattere til den sjette utgaven. Dette vil kunne øke bokens kvalitet og anvendelighet. Men han må selvsagt selv være redaktør, for det er vel ingen i Norge som har hans oversikt og kunnskap om hele feltet psykofarmakologi.
