Hansen, M
Skjerve, R.
Game over
Selvhjelpsbok for spilleavhengige. 176 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006. Pris NOK 250
ISBN 978-82-05-35194-3
Game over henvender seg til spilleavhengige, pårørende, behandlere og andre interesserte. Det er en systematisk og velredigert bok. Språket er presist og lett tilgjengelig, og kasuistikkene, skjemaene og figurene er oversiktlige og gjennomarbeidet. Dette er blitt en god innføring i kognitiv terapi ved spilleavhengighet som med utbytte kan leses av alle målgrupper.
Første del beskriver spilleavhengighet og konsekvenser av spilleavhengighet, også illustrert gjennom kasuistikker. Man får en innføring i hva pengespill er, en oversikt over forskjellige typer spill, en forklaring på hva som gjør at noen mister kontrollen over spillingen og en redegjørelse for kriteriene for diagnosen spilleavhengighet. Man kan teste seg selv og få bekreftet eller avkreftet om man er i faresonen. Til sist er det i denne delen en beskrivelse av hvordan endringsprosessene ut av avhengigheten arter seg. Andre del er en systematisk gjennomgang av den terapeutiske prosessen, illustrert med kliniske vignetter og spekket med kognitive skjemaer og hjelpemidler. Her vies det også plass til familie og venner og de utfordringene de står overfor. Til sist er det to kapitler om hvordan man kan vedlikeholde positive endringer og forebygge tilbakefall.
Spilleavhengighet er blitt et voksende samfunnsproblem – og et helseproblem som gir økt fare for andre psykiske lidelser og økt dødelighet. De metaanalysene som er gjort, viser at medikamentelle regimer ved spilleavhengighet kan være effektive og at psykologisk intervensjon gir gode resultater både på kort og på lang sikt.
Kognitiv atferdsterapi er den psykologiske behandlingsformen som er best dokumentert. Hovedingrediensene er kognitiv restrukturering, problemløsning, innøving av sosiale ferdigheter og innøving av tenkning og atferd som skal motvirke tilbakefall. I en behandlingssituasjon vil ofte pårørende og venner føle seg hjelpeløse og tilsidesatt. Her tar man hensyn til dette og har både i form og innhold inkludert denne gruppen, noe som øker anvendeligheten og kanskje også kan virke profylaktisk og preventivt.
Et kapittel om medikamentell behandling ved spilleavhengighet samt en oversikt over behandlingsresultater ville vært nyttig, men dette er heller et ønske enn en innsigelse.
Boken kan anbefales alle interesserte. Forfatterne har klart det mesterstykket å lage en fremstilling av problemet og behandlingsprosessen som passer for alle målgrupper – uten at det blir for teknisk eller overforenklet.
