Refsum, N
Sykehusapotek i 150 år
– fordi trygghet er avgjørende. 256 s, tab, ill. Oslo: Unipub, 2006, Pris NOK 298
ISBN 978-82-303-0773-1
Apotek i Norge har over 400 års historie, men det var først for 150 år siden at Rikshospitalet opprettet sitt eget apotek. Formålet med opprettelsen i 1856 var både å skaffe Rikshospitalet billigere legemidler, å gi informasjon om dem og å bistå i tilberedning av legemidler. Siden den gang er det blitt opprettett 30 sykehusapotek over hele landet. Det siste var sykehusapoteket i Arendal som ble åpnet i 2005. Denne boken er en oversikt over sykehusapotekenes historie i Norge og hvordan hele dette feltet har utviklet seg gjennom 150 år.
Innholdet er bygd opp som en historisk fremstilling, og blant annet har Yngve Torud, Øivind Larsen og Nina Refsum leseverdige artikler om sykehusfarmasien og apotekenes historie, og om opprettelsen av Rikshospitalets apotek. En særlig fargerik person var den første sjef ved Rikshospitalets apotek, Hans Selchier von Ditten som drev apoteket fra starten og helt frem til sin død i 1891. Han var en initiativrik og ikke så lite omstridt person som det blir fortalt mange morsomme historier om. Blant annet komponerte han mange kjente resepter, alt fra hårvann og hostedråper til de legendariske «Ditten’s afførende piller». De ble en stor suksess, og en samtidig vise fra medisinerrevyen i Kristiania ble mektig populær og førte til ytterligere utbredelse av pillene.
Boken er skrevet som en artikkelsamling med en rekke forfattere, men er redigert slik at den gir en helhetlig presentasjon av emnet. På den måten inneholder den et vell av informasjon, samtidig som den er lettlest og gir en god oversikt over utviklingen. En styrke er at den fører utviklingen helt frem til de senere årene med oversikt over klinisk farmasi og utdanning av farmasøyter og apotekteknikere i Norge. Det er også god balanse mellom artiklene, slik at man får en bred fremstilling av utviklingen for sykehusapotekene i hele landet. Når et bredt fagfelt skal dekkes, sier det seg selv at deler vil bli summarisk behandlet. Innholdet spenner fra utdanning og kompetanse til legemiddelbruk i fengslene og sykehusapotekene som produksjonsbedrifter.
Forfatterne legger ikke skjul på at apotek av denne typen alltid har befunnet seg i et spennings- og konfliktfelt mellom sykehusfunksjoner, helsepolitikk, farmasøytisk industri og de private apotekene. Hvilke former for produksjon skal sykehusapotekene stå for, og hvilken plass har farmasøytene i forhold til andre yrkesgrupper i helsevesenet? Når det gjelder praktisk tilberedning av medikamenter, har det blant annet vært uklart hvilke arbeidsoppgaver sykepleiere skulle ta på seg og hva som er farmasøytenes oppgaver. Man aner at det har vært perioder med profesjonskamp og konflikter.
Boken vil være av interesse for alt helsepersonale som har med apotek å gjøre, enten direkte eller indirekte. Ikke minst er de eldre historiske kapitlene et funn for dem som er interessert i medisin- og helsehistorie. Beretningene om hverdagen på sykehusapotekene for 50 år siden er svært interessante. Boken har fint utstyr med stive permer og et rikholdig bildemateriale som gjør den ekstra leseverdig.
PS: Jeg savner teksten til visen om «Ditten’s piller» i boken. Her er den i tilfelle noen ikke kjenner til den fra før. Jeg fikk den i sin tid av Georg Waaler (1895 – 1983), professor i rettsmedisin som selv fremførte den ved spesielle anledninger!
DITTENS PILLER
av
Andreas Daae,
skrevet til Medicinerforeningens café chantant den 19. april 1876
Ditten havde engang ondt i maven
Obstruction med kløen og med stik
Under maven følte han slig gnaven
Aldrig filla trykket ud han fik
Thi om Ditten end på locum fløi som rent grassat
Var en flatus eller to det hele resultat
Dette her blev han som rimligt lei a’
Sine piller derfor lav’de han
Men saa kan De tro, at i en fei da
Fik afføring han den arme mand.
Alle læger i vor by gav, som De kanske ved
En erklæring om at Ditten virkeligen sked.
Hjalmar, Jacob, Schiøtt og Lund og Gamborg
Boeck, Conradi, Schielderup og Grøn,
Øwre, Hiort, Marstrander, Gjør og Sandborg
Vedeler, Finne, Nissen Engelskjøn.
Gamborg tog som forsøg sig en pille og en snaps
Øiebliklig fik han af rectum en prolaps
Men den stygge fysikussen, kan De
Tænke Dem, han protesterte her.
Han sa’e: «Ditten, hør min kjære mand, De
Maa ej sælge disse piller her.
Thi jeg kan som fysikus ej være tjent med lel
At folk kan komme til at skide sig ihjel.»
Femti tusen piller lav’de Ditten,
Som mod obstruction han vilde ta’e
Og nu sender han s’gu hele skitten
Til udstilling i Amerika.
Men, hvad tænker mine herre saa at der vil ske ?
Hele Amerika faar diarhoe.
