Bredesen, Ø.
Speilbilder
326 s. Rasta: Forlaget Norske Bøker, 2006. Pris NOK 249
ISBN 82-8112-057-6
Hvis du har vært i Bergen, er sånn passe musikalsk og er i stand til å glede deg over godt språk og en original kjærlighetshistorie, er dette en roman du bør lese. Forfatteren Øystein Bredesen er ifølge omslaget lege, oppvokst på Bømlo og bosatt i Bergen.
Hovedpersonen, Edvard, kommer fra Knausen, en liten plass som ligger en båtreise og en liten tidsalder unna mellomkrigstidens Bergen. Edvard er en kunstnersjel, han har poliosekvele i en fot, absolutt gehør og har lært seg selv å spille på familiens trampeorgel. I årevis har han rodd frem og tilbake over Pollen for å hjelpe til i butikken hos den lokale kjøpmannen. Han føler at han stagnerer som menneske på hjemstedet, og prøver lykken som butikkbetjent i konfeksjonsforretning hos jøden Rabinowitz i Byen. Møtet med bylivet og ikke minst et noe snevert og fisefint sosietetsmiljø, blir ikke helt ukomplisert. Edvard tråkker grundig i salaten, kommer på kant med en av de fremste rikmannsfamiliene, og setter dermed arbeidsgiverens ry og forretningsgrunnlag i fare. Men mest skjellsettende for Edvard blir forholdet han utvikler til pianistinnen Adelaine. De to finner hverandre gjennom musikken. Ved pianoet skaper de det de kaller speilbilder, en sammensmelting av musikk og bilder som reflekterer begges innerste sjeleliv. Og nettopp her, i beskrivelsen av musikken de to skaper, ligger bokens storhet. Aldri tidligere har jeg hatt en så musikalsk og samtidig visuell leseropplevelse. Bildene og metaforene som brukes for å beskrive pianostykkene og fremførelsen, inneholder lyden av vind og bølgeskvulp, mektige dønninger, rislende bekker, dristige akkorder og vare triller. Forholdet til Adelaine kan kanskje også redde Edvard ut av den vanskelige situasjonen han har satt seg i, fordi hun – til tross for et skandaleomsust liv – har en høy stjerne hos fiffen på grunn av sitt utvilsomme musikalske talent.
Akkurat hvordan dette går, er kanskje egentlig ikke så viktig. Den viktigste handlingen foregår på det indre plan. Samtidig tilbyr boken en finurlig og underholdende beskrivelse av et klassedelt Bergens-samfunn i mellomkrigstiden. Alt i alt absolutt en bok å ta med på påskefjellet. Det er ingen detektiv i persongalleriet, men her er det likevel spenning nok for en fin stund foran peisen.
