Einhorn, L.
Ninas reise
En overlevelseshistorie. 251 s. Oslo: Humanist forlag, 2006. Pris NOK 268
ISBN 82-92622-17-9
Warszawa, 22. juli 1942. Deportasjonen til konsentrasjonsleirene startet. Av de nesten 400 000 jødene som befant seg i gettoen den dagen, ville 85 % være døde innen sju uker og bare noen hundre kom til å overleve krigen. En av dem var den svenske dokumentaristen Lena Einhorns mor, Nina.
Familiebiografien fra forrige århundreskifte av dannet bakteppe for Ninas egen dramatiske ungdomstid – hun fylte 20 år like etter befrielsen 17. januar 1945.
Lena Einhorn (f. 1954) skildrer både familiens og de polske jødenes ufattelige reise i et nøkternt og hverdagslig, betraktende språk som levende gjenskaper historien.
Den annen verdenskrig og jødenes lidelser tilhører kanskje historiens mest gjennomdokumenterte epoker. Bilder fra lerret og permer lyser massivt i minnet under lesningen av Ninas reise. Ved siden av de opplagte ikonklassikerne er det her nærliggende å trekke frem mesterregissøren Andrzej Wajdas De 63 dager (1956) om det polske opprøret i Warszawa mot tyskerne som endte i massakre, samt Roman Polanskis fantastiske Pianisten om en av de få andre overlevende fra gettoen.
Slik Nina fullførte sin egen mors drøm om å bli lege da hun kommer til Sverige etter krigen, fullfører også Einhorn Ninas drøm om å vitne. Boken var opprinnelig planlagt som dokumentarfilm, og filmopptak av intervjuer med Nina danner basis for boken sammen med fakta og vitneutsagn. Til slutt ble det både bok og spillefilm, begge prisbelønte. Nina selv døde av brystkreft i 2002. «Jeg synes jeg har hatt et veldig bra liv. Veldig bra. Takket være min familie. Og mitt yrke.»
Einhorns beretning og Ninas overlevelseshistorie viser hvordan det absurde skinnet av normalitet over nazistenes restriksjoner, av antatt mulighet for tilpasning til et ondt og totalitært system, bidro til å opprettholde håp der intet håp skulle være. Konsekvensen av å ta dette inn over seg kunne bli å gi slipp på alt, men til gjengjeld berge livet.
«Problemet er at når valget står mellom å tro det verste og å leve i håpet, velger mennesker som regel det siste.» Denne nøkkelsetningen, som beskriver jødenes situasjon i gettoen, gir økt forståelse av den store gåten – hvorfor forsto de ikke at de måtte flykte, de som kunne?
I denne underlige tiden viser grusomheten seg både i det systematiske og det tilfeldige. Egenskaper som vanligvis sikrer overlevelse og fungering, kan nå være selvdestruktive. Intuisjon, snarrådighet og evne til å gå sine egne veier er egenskaper som fremheves hos Nina og hennes nærmeste, samtidig som tilfeldighetene velsigner dem.
Nina er på flukt fra 1940 og helt frem til hun får opphold i Sverige – hun og familien har da vært gjennom mange etapper og prøvelser, med omkostninger av ulike slag. Mindre åpenbare påkjenninger er kanskje den uttalte antisemittismen i Polen som krevde liv og bidro til forfølgelse etter krigen, samt mistanken om kommunistisk infiltrasjon som ble rettet mot polske innvandrere i Sverige.
Ninas reise er en god bok om overlevelse, om historie, om menneskelige grunnvilkår i en ekstrem tid, om håp tross alt.
Totalitære krefters muligheter og menneskets evne til overlevelse er temaer som angår oss til alle tider.
