Kjus, T.
Rivalene
St. Hallvards hospital. 221 s. Oslo: Schibsted, 2007. Pris: Gratis
ISBN 978-82-516-2776-4
Trine Kjus er overlege ved Olafiaklinikken i 50 % stilling og har dedikert resten av arbeidstiden til å skrive bøker. I likhet med mange andre akademikere har hun lenge hatt et ønske om å leve ut forfatterdrømmen, og dette har gitt seg utslag i romanserien St. Hallvards hospital. Minst ti bøker i serien er klar til utgivelse, og skal man tro forfatteren selv, produseres de i samme tempo som innkomstjournalene ved St. Hallvards hospital. Forlaget trekker sammenlikninger med filmatiserte såpeoperaer som «Grey’s Anatomy» (TV2), «Akutten» (TV3) og «House» (NRK1), noe som skaper forventninger om glansede historier med både medisinsk og personlig dramatikk, om stor fortellerkunst og om høy i produksjonskvalitet.
Seriens hovedperson er Eva Dahl – en vakker, intelligent og empatisk turnuslege. I Rivalene følger vi henne fra tiden før de avsluttende eksamenene og et godt stykke ut i turnustjenesten. Den røde tråden er noen underlige drømmer som styrer alle hennes handlinger, som forteller henne om en mann som er «himmelsk vakker.» Drømmene styrer valg av turnussted og leder henne inn i ondskapens nett – i form av den like vakre, men tvers gjennom ondskapsfulle, kirurgen Veronika.
Problemet med boken er ikke motivet, sjangeren eller at den er skrevet av en lege. Problemet er en lite troverdig historie, karakterer som er håpløst endimensjonale, og et språk som er for flinkt. Miljøskildringene er overlesset med klisjeer som ikke har noen fortellertekniske funksjoner annet enn å irritere. Forlaget har skapt forventinger om Akutten-aktige historier – høyt tempo, spennende medisinske historier og et ungt urbant miljø. I stedet møter leseren historier om lange rideturer, en drøm om å være seterbudeie, og en hovedperson som virker som en skikkelse fra et konservativt studentmiljø på 1970-tallet. «Ungt og urbant» er heller ikke noe som preger språket.
Målgruppen for romanserien er nok ikke de som tråler Mammutsalget etter litterære godbiter og som har radioen fastlåst på P2s frekvens. Likevel tror jeg ikke at den jevne kiosklitteraturleser går av hengslene over Rivalene. Til det er det altfor mange tørre formaninger som at «Å tilrettelegge for en best mulig livssituasjon for kroniske pasienter er en like viktig del av medisinen som å behandle hjerteinfarkt eller operere kreftpasienter». 250 000 eksemplarer er gitt bort i gave. Ytterligere ti romaner ligger klar til utgivelse, de vil nok selge uansett.
