Upmark, M
Edlund, C
Den komplexa sjukfrånvaron
185 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2006. Pris SEK 224
ISBN 91-44-00722-1
Sverige, som Norge, har et høyt sykefravær. Dette er til stor bekymring for velferdsøkonomien, og er et stadig tilbakevendende tema i mediene. Behandlerne vet ikke hva og hvordan de skal behandle, og de sykmeldte selv er fortvilte. Forskningsbevilgningene er små, men allikevel gjøres det en del ny og interessant forskning.
Antologien som Upmark & Edlund har redigert, er en samling artikler fra svenske forskere om sykefravær. Variasjonen i artiklene er stor. De første tar opp legers sykmeldingspraksis, saksbehandlernes arbeid og rehabilitering sett fra primærlegens ståsted. Spesielt artikkelen om saksbehandlernes arbeid er interessant for leger, fordi de fleste (tror jeg) er lite kjent med de problemer saksbehandlerne møter i sitt arbeid og hvordan de tar sine beslutninger. Deretter kommer artikler med en kvalitativ tilnærming – om skjult alkoholisme blant de sykmeldte, prosessen frem til uførepensjon, hindre for å komme tilbake i jobb, rehabilitering fra pasientens perspektiv samt rehabilitering av unge innvandrere. Til sist kommer tre kapitler med et lærebokpreg, to om helseøkonomiske aspekter på rehabilitering og regionale forskjeller i «uhelse», og ett om medikaliseringen av samfunnet.
Det tas opp svært ulike temaer, og redaktørene prøver verken å gi et dekkende bilde av eller å forklare det høye sykefraværet. Som de selv skriver, er den ikke ment å være en lærebok, men heller en rekke relevante artikler for å belyse hvor komplekst sykefraværet er. Boken kan neppe bli pensum i noen utdanning, men for behandlere som er mye i kontakt med sykmeldte og personer i rehabilitering, er den interessant og givende på grunn av sin bredde. Leger vil ha glede av artiklene om saksbehandlernes arbeid og om pasientens perspektiv på rehabiliteringen – men de vil lære lite av kapitlet om allmennlegens arbeid. Saksbehandlerne, derimot, vil kunne lese kapitlet om leger med utbytte og antakelig ha lite nytte av avsnittet om saksbehandling.
Språket er presist, men dessverre er det en litt tung og formell svensk. At den omhandler svenske forhold, preger den lite og er derfor like aktuell for norske leger i de fleste sammenhenger. Dens store fortrinn er den vitenskapelige ydmykheten som preger de fleste forfatterne.
