Legeforeningen er opptatt av befolkningens tillit til legene. Den er grunnleggende for en god helsetjeneste. Det er behov for at leger deltar i forskning og fagutvikling i samarbeid med næringslivet for å utvikle og kvalitetssikre nye behandlingsformer og nytt utstyr. Legeforeningen er opptatt av at slikt samarbeid skal skje i ryddige former og med full åpenhet. Foreningen har derfor inngått avtaler med Legemiddelindustriforeningen og Leverandørforeningen for helsesektoren om hvordan samarbeidet skal foregå både hva gjelder kurs, forskning og økonomi. Disse avtalene inneholder strenge retningslinjer som forvaltes av partene. Legeforeningen har i tillegg vedtatt egne retningslinjer, også i forhold til legers videre- og etterutdanning, og temaet er omtalt i etiske regler for leger. Den norske lægeforening følger med på hvordan retningslinjene praktiseres og fungerer og vil etter planen komme med en evaluering i løpet av året. Alle enkeltmedlemmer og organer i foreningen er forpliktet til å følge samarbeidsavtalene og interne retningslinjer. Dette opplever jeg at det er aksept for blant medlemmene.
Flere av regelverkene er tilkommet de senere årene. Et svært viktig tema er åpenhet om kontakt med industrien. Forfatterne av de to omtalte artiklene har oppgitt mulige interessekonflikter i henhold til retningslinjene og Tidsskriftets praksis. Dette er et godt signal om mer åpenhet på området. Hvordan samarbeidet eller kontakten har vært gjennomført i praksis, kan ikke vurderes ut ifra de to artiklene. Det må dog ikke bli slik at samarbeid mellom leger og næringsliv i seg selv skal diskvalifisere leger fra å komme med ytringer eller delta i fagutvikling, men det må informeres om hvordan samarbeidet har foregått og med hvem man har samarbeidet og hvilke økonomiske forpliktelser det er mellom partene.
Utfordringen blir å fremme det nødvendige og åpne samarbeidet og samtidig hindre uønsket sammenblanding av roller og økonomisk binding som svekker tilliten til legestanden. Mye av dagens medisinske forskning i verden styres i for stor grad av næringslivet. Skal universitetene, andre fagmiljøer og myndighetene få større innflytelse innen forskning og prioritering av helseressursene, trengs det en betydelig større offentlig økonomisk satsing.
