Norsk Pasientskadeerstatning – en kilde til læring

Erfaringer en viktig læringskilde

I tillegg til å være ansvarlig for skader voldt i den offentlige helsetjenesten, skal Norsk Pasientskadeerstatning informere helsepersonell og pasienter om erstatningsordningen og pasientskadeloven. Norsk Pasientskadeerstatning skal også utarbeide statistikk og legge til rette for at oversikt over skader, skadeomfang og risiko gjøres tilgjengelig i det skadeforebyggende arbeidet.

Etter vår mening ligger det et stort potensial for læring i de rundt 25 000 ferdigbehandlede sakene i arkivet til Norsk Pasientskadeerstatning. Det er et tankekors at helsevesenet, både på makro- og mikroplan, så langt har vist beskjeden interesse for dette materialet. Hvorvidt dette skyldes liten kjennskap til at materialet finnes og kan utnyttes, eller om det skyldes generelt liten interesse for å lære av feil og avvikshendelser, er vanskelig å si med sikkerhet. Vi mener det uansett er viktig at dette erfaringsmaterialet blir anvendt i større grad til kvalitetsutvikling, skadeforebygging og pasientsikkerhetsarbeid. Norsk Pasientskadeerstatning kan i tillegg til å gjøre materialet tilgjengelig, bidra med statistisk utdrag, innspill og erfaringer. Viljen til å bruke og analysere stoffet i læringsøyemed må imidlertid komme fra de medisinske fagmiljøene. Vi synes derfor det er spennende å omtale et pågående arbeid som nettopp har som formål å lære av disse sakene.

Høsten 2005 tok Norsk gynekologisk forening kontakt med Norsk Pasientskadeerstatning. Foreningen ønsket å drøfte et samarbeid med tanke på læring. Det ble besluttet å nedsette en samarbeidsgruppe med representanter fra Norsk gynekologisk forening og Norsk Pasientskadeerstatning. På foreningens årsmøte høsten 2006 ga gruppen en orientering om pasientskadeordningen og viste eksempler på hva man faktisk kan lære av disse sakene. Det planlegges nå to fagartikler innen gynekologi og fødselshjelp og et kurs for sakkyndige innen fagområdet.

Saker knyttet til gynekologi og fødselshjelp

10 % av sakene i Norsk Pasientskadeerstatning med vedtak om avslag eller medhold er saker knyttet til fødselshjelp, generell gynekologi eller gynekologisk kreft, men av de samlede erstatningsutbetalingene utgjør disse sakene 25 % av erstatningsbeløpet. Fødselshjelp med skade på barn står alene for 20 % av de samlede erstatningsutbetalingene, men utgjør kun 3 % av sakene. Tabell 1 viser vedtaksfordeling og utbetalinger fordelt på fire undergrupper innen gynekologi og fødselshjelp.

Innen fødselshjelpen omhandler om lag 70 % av sakene skade på barn og om lag 30 % skade på mor. Ofte er problemstillingene knyttet til om mor har fått riktig oppfølging og/eller behandling under graviditeten eller under selve fødselen. Ofte hevdes det at så ikke er tilfellet, og at for eksempel annen forløsningsmåte ville vært riktig og gitt bedre resultat. Ved skade på mor under eller etter fødsel er typiske problemstillinger komplikasjoner etter store blødninger, sfinkterskader, skade på blære/tarm, infeksjoner, tromboemboli eller psykisk skade. I saker knyttet til generell gynekologi klager pasientene oftest på vevsskader, funksjonsforstyrrelser og infeksjoner oppstått i tilknytning til behandling. En rekke pasienter klager på funksjonsforstyrrelser og smerter i etterkant av behandlingen. En hovedproblemstilling innen området gynekologisk kreft er spørsmål om forsinket eller feil diagnose.

Færre kostnader og menneskelige lidelser

Samfunnet har generelt sett mye å spare på at man tar lærdom av saker der noe har gått galt. Området fødselshjelp er særlig illustrerende i så måte, fordi skadene ofte blir så omfattende og kostnadene for samfunnet tilsvarende store.

Læring av avvikshendelser som leder til pasientskade vil ikke bare kunne føre til reduserte erstatningsutbetalinger og lavere behandlingskostnader i helsevesenet, men også til færre lidelser for pasienter og pårørende. Vi snakker altså om en klar «vinn-vinn-situasjon» dersom man i økt grad greier å ta lærdom av hva som har gått galt.

Hva inneholder databasen?

I alle saker hvor det blir fattet vedtak om medhold eller avslag, blir det registrert en rekke koder. Dette gir flere inngangsporter til saker ut fra gitte problemstillinger. Alle opplysningene er søkbare og kan kombineres etter ønske.

I hver enkelt sak blir det registrert medisinsk område/spesialitet, kode for sykdommen pasienten ble behandlet for (ICD-10 fra 2001), operasjonskode, type behandling, skade etter behandlingen, dødsfall, utfall av saken og årsak til eventuelt medhold. Det blir også skrevet et anonymisert resymé som gir et raskt innblikk i hva saken dreier seg om. Kodene kan hver for seg eller i kombinasjon kobles opp mot kategori skadevolder, for eksempel somatiske sykehus, psykiatriske sykehus eller kommunehelsetjenesten, og helseforetak eller sykehus. I tillegg kan pasientens alder eller kjønn være en inngang til sakene.

Dersom man som forsker eller lege med overordnet ansvar ønsker innblikk i statistikk innen bestemte områder, kan man ved å kontakte Norsk Pasientskadeerstatning få hjelp til å hente ut opplysninger fra databasen. Ønsker man derimot å gå detaljert inn i enkelte problemområder med gjennomgang av konkrete saksmapper, tilsier bestemmelser om taushetsplikt og personvern at slik tilgang først kan gis når nødvendige fritak for taushetsplikt foreligger.

Kultur for å lære av egne feil?

Det er tankevekkende at det hittil hovedsakelig har vært mediene som har etterspurt saker ut fra medisinske problemstillinger, mens helsepersonell eller forskere i langt mindre grad har tatt kontakt for å få tallmessige oversikter eller gå i dybden i saker hos Norsk Pasientskadeerstatning. I 2006 har Norsk Pasientskadeerstatning registrert 15 henvendelser fra helsepersonell eller forskere og hele 154 pressehenvendelser. Et gjennomgangstema for pasienter som søker erstatning og bringer sin sak frem gjennom mediene, er at de ønsker å bidra til at den type svikt og skade de har opplevd, ikke skal skje igjen.

Vi mener at Norsk Pasientskadeerstatnings materiale bør brukes mer aktivt i kvalitetsutviklings-, skadeforebyggings- og pasientsikkerhetsarbeidet. Det er tankevekkende at dette arbeidet til nå ikke har vært tillagt større vekt i helsevesenet. Når samfunnet bruker store ressurser på erstatningsordningen som sådan, bør det også avsettes midler til at de erfaringer man kan trekke ut av ordningen, kan utnyttes til å forebygge fremtidige skader. Norsk gynekologisk forening har tatt initiativ til at dette arbeidet intensiveres.