O, Stokke
Hagve, T-A
Klinisk biokjemi og fysiologi
403 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006. Pris NOK 425
ISBN 82-05-35176-7
Denne læreboken har sitt utspring i fagmiljøet ved Rikshospitalet, hvor den første gang ble utgitt i 1972. Målgruppen er medisinstudenter, leger og annet helsepersonell. I 31 kapitler dekkes tradisjonelle kliniske biokjemiske emner, biokjemisk endokrinologi og organsystemenes kliniske fysiologi. Biokjemisk allergidiagnostikk, toksikologi, legemiddelanalyser og spormetaller er ikke omtalt.
Kapitlene er inndelt i korte avsnitt med egne stikkord. Det letter tilgangen til et bredt anlagt lærestoff som spenner fra beskrivelse av molekyler til behandlingsstrategier. Et stort antall kasuistikker vinkler stoffet mot problembasert læring. Boken er rikt illustrert med figurer i farger og tabeller. Innbinding, papir og layout er førsteklasses.
Klinisk biokjemi og fysiologi er et fagområde som populært sagt har ett bein i basalfagene og ett i klinikken. En lærebok må derfor bedømmes ut fra i hvilken grad den makter å forene kunnskap fra vidt forskjellige vitenskaper slik at fagområdet avgrenses og kan stå på egne bein. Fagets identitet er først og fremst knyttet til beskrivelse av sykdomsmekanismer og diagnostikk. Redaktørene, sammen med 26 andre forfattere, har løst oppgaven på en tilfredsstillende måte og – ikke minst viktig – innen en overkommelig ramme. Styrken er at man her har klart å kombinere to beslektede fag som vanligvis har sine egne, separate lærebøker, og at basalfaglig kunnskap er tilpasset en klinisk innfallsvinkel. Dette merkes bl.a. i kapitteloverskrifter som Diabetes mellitus, Hemokromatose, Porfyri og Hypertensjon. Tematisk bredde og mange forfattere har gjort at den kan virke noe ujevn i oppbygging, detaljnivå og språk. I noen kapitler er det en inngående beskrivelse av molekylære mekanismer, mens man i andre i større grad tar utgangspunkt i kliniske symptomer. Enkelte kapitler utmerker seg positivt ved en knapp, men likevel tilfredsstillende beskrivelse av kompliserte sammenhenger mellom molekyler og kliniske manifestasjoner. Uavhengig av hvordan stoffet gripes an, er det et gjennomgående trekk at grunnleggende biokjemiske og fysiologiske mekanismer integreres og rettes mot praktiske diagnostiske formål. Et viktig poeng er at boken reflekterer norsk fagtradisjon på et medisinsk område som daglig berører alle leger som arbeider i klinisk praksis.
Noen mindre feil og unøyaktigheter i omtalen av enkelte analyser burde vært unngått. For noen analyser, som f.eks. laktatdehydrogenaseisoenzymer, Schillings test og enkelte andre, burde det vært tydeligere påpekt at de ikke lenger spiller noen stor rolle i moderne biokjemisk diagnostikk.
Det mangler litteraturhenvisninger. Henvisning til et representativt utvalg oversiktsartikler ville ha vært en fordel.
Disse innvendingene til tross – Klinisk biokjemi og fysiologi er av en kvalitet som gjør at den fullt ut tilfredsstiller formålet som lærebok for medisinstudenter og som faglig kilde for leger og andre som ønsker å oppdatere sin viten på disse viktige fagområdene.
