Sandberg, S
Pedersen, W.
Gatekapital
262 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2006. Pris NOK 299
ISBN 987-82-15-01104-2
I kontrast til den allminnelig oppfatning viste stipendiat Sveinung Sandberg og professor Willy Pedersen for noen år siden at det nå fordums Plata i liten grad introduserte nye ungdommer til den illegale narkotikaøkonomien (1). Utgangspunktet i Gatekapital er at de nedre delene av Akerselva, derimot, trolig spiller en slik rolle, i kraft av sin status som omsetningsarena for det vanligste illegale rusmidlet, hasj. Gjennom samtaler og observerende tilstedeværelse i og rundt miljøet «på Elva» undersøker forfatterne hvem det er som deltar i denne handelen og hvordan den foregår, hva som kjennetegner rekrutteringsveier mv. Oppmerksomheten er rettet mot deltakernes historier og refleksjoner. Gjennom åtte kapitler beskrives samhandling og normer, prissettingsmekanismer, samholdsritualer og strategiske refleksjoner. Strukturelle forhold som skole- og velferdsapparat, bolig- og arbeidsmarked, majoritetsholdinger og rasisme mv. er gjennomgående, med hovedvekt på hovedpersonenes egne erfaringer. På tross av systematisk utstøtende rammevilkår portretteres hovedpersonene likevel som bevisste aktører som gjør aktiv bruk av ressursene de disponerer. Disse ressursene er både symbolske, sosiale og materielle. Å utvikle et liv «på Elva» innebærer ifølge forfatterne å spisse disse «kapitalformene» til en optimal kompetanse innenfor gitte rammevilkår. Det er en overbevisende hovedpåstand at dette er en tilpasning som tjener til å forverre den eksklusjonen den er utviklet for å mestre.
Gatekapital er skrevet i en undervisende stil, og bruk av tekstbokser gir plass til relevante digresjoner og utdypning av teoretiske posisjoner. Enkelte formidlingsgrep balanserer etter mitt syn på kanten til det autoritære. For eksempel forsøker forfatterne gjennomgående å mobilisere et perspektivfelleskap med leserne, som slik skal ledes til å forstå de «gåtefulle», «kaotiske», «truende» eksistensene ved Akerselva. Problemet er at dette skillet mellom «oss» og «dem» kommer til å likne på det som beskrives mellom majoritetssamfunnet og «de andre». Det blir et fellesskap man som leser ikke riktig kan unnslippe, dessuten et som hovedpersonene ifølge bokens logikk ikke kan ta del i. I tillegg kommer invitasjonen til å ta forfatternes perspektiv i veien for muligheten til å ta deltakernes eget. Dette er paradoksalt når man ellers nettopp forsøker å gjøre hasjselgernes liv forståelige. Det forhindrer likevel ikke at Gatekapital tegner et innholdsrikt bilde av opplevelsen av utenforskap, der de som opplever det ofte kommer til orde. Trass i innvendingen over problematiserer man dessuten myten om det rettskafne majoritetsfelleskapet på viktige områder. Dette gjelder f.eks. når forfatterne påpeker hasjkundenes tilhørighet til den hvite middelklassen, og når viktige paralleller mellom utenforskapets (sub-)kultur og majoritetskulturen kommer mer indirekte til syne, slik som i premiering av entreprenørskap. Slik gir Gatekapital detaljert og nyansert innsikt i hvordan illegale og til dels helsefarlige dimensjoner av den norske virkeligheten ser ut innenfra. Som sådan bør den ha interesse og relevans langt inn i de helse- og sosialfaglige utdanningsmiljøene.
