Misvær, N
Oftedal, G
Håndbok for helsestasjoner 0 – 5 år
376 s, tab, ill. Oslo: Kommuneforlaget, 2006. Pris NOK 495
ISBN 978-82-446-1239-5
Dette er en oppdatering av Håndbok for helsestasjoner fra 2002, som igjen er en videreutvikling av Helsestasjonsboka – håndbok for det praktiske helsestasjonsarbeidet fra 1989. Redaktørene og forfatterne er godt plantet både i den praktiske hverdagen og i teorien, og representerer et bredt spekter av fagfolk, fra helsesøstre og leger til odontologer og psykologer. Det er samme format og grunnoppbygging som før, men større vekt på kunnskapsbasert praksis og oppdatering om gjeldende regelverk. Målgruppen er helsesøstre og leger samt andre aktører på helsestasjonen og i samfunnsmedisinsk virksomhet.
Boken er systematisk oppbygd, og de 21 kapitlene spenner over hele arbeidsområdet, med teoretiske overbygninger, praktisk undersøkelse, kommunikasjonsformer, amming, oversikt over utvikling og feilutvikling og forebyggende arbeid som røykeavvenning og vaksinasjon. Det er mange referanser til utfyllende litteratur og forskrifter, inkludert nettressurser. Kapitteloversikten er god og grundig og veier opp for en litt tynn indeks. Språket er meget godt!
Det er svært lite å utsette på boken, men jeg har noen merknader: Jeg savner en diskusjon om grenseoppgangen mellom forebyggende virksomhet og kurativ virksomhet. Dessverre er også direktoratets veileder vag på dette punktet, men de allmennmedisinske miljøene er klare på at det er fastlegen som bør håndtere utredning og behandling av sykdommer som avdekkes på helsestasjonen. Dette kan jo diskuteres – og denne diskusjonen savnes.
De to kapitlene om kommunikasjon får denne anmelder til å stusse litt. Er det virkelig nødvendig med separate kapitler for lege og helsesøstre? Prinsippene er de samme, og det er uheldig om det skapes et inntrykk av at det er to ulike former for kommunikasjon.
Jordmor er lite omtalt som aktør på helsestasjonen. Jordmødrene utfører svangerskapskontroller og driver svangerskapskurs og er ofte ansvarlig for barselgrupper, og burde ha en naturlig plass i en slik bok. Tegningene er gode, men sett med legeøyne kunne man ønsket flere figurer med undersøkelsesteknikk.
Dekning av temaet «rusmisbruk hos foreldre» savnes. Alkohol og røyking er behandlet, men annet rusmisbruk er vel så aktuelt. Psykisk sykdom hos foreldre burde også få plass – så vidt jeg kan se er det bare barseldepresjon som er nevnt. Temaet «innvandrerfamilier» er jevnlig nevnt i fortløpende tekst, men det er mange spesifikke problemer som kunne vært viet litt ekstra plass.
Man skal vokte seg vel for å presse for mye inn i en håndbok, og jeg går ut fra at redaktørene har reflektert over hva det er rom for. Disse merknadene skal tolkes som refleksjoner, ikke kritikk. Dette er et meget solid verk, og nærmest uunnværlig for enhver som har befatning med helsestasjoner for småbarn, ikke minst for studenter og nyutdannede.
